Livet i Spania i vente på atelieret

Sakte, men sikkert, er vi på vei mot målet. Atelieret begynner å ta form og forhåpentligvis kan jeg flytte inn der om et par uker! Gleder meg som en liten unge. Savner maleriets kraft. 
I ventetiden prøver jeg å få vårt nye hjem ferdig, lære meg spansk og prøver å få en god hverdagsrytme med litt svett litt latter og konsentrasjon hver dag. Det siste er det vanskeligste for tiden. Altfor ofte finner jeg meg selv lese kommentarfeltet i en eller annen avis i mobilen uten å vite hvordan det gikk til. Det er frustrerende for telefonen stjeler tid. Jeg har derfor bestemt meg for å overta kontrollen igjen. Må bestemme meg høyt for hva jeg skal gjøre i telefonen før jeg går inn i den og påminne meg selv om hva det var jeg skulle gjøre. All annen bruk er waste of time og det vil jeg slutte med! Har altfor mange ting jeg vil gjøre til å kunne tillate søpletid på en telefon!

Siden sist jeg skrev har vi hatt besøk av våre fantastiske sønner! Og lykken var stor da de viste stor entusiasme over vårt nye hjem. Det betyr at de sannsynligvis vil komme hit ofte <3.
Samme dag de reiste kom to av mine beste venner hit. Jeg elsker at de kommer og blir en stund. Kan ikke tenke meg noe bedre enn nattlige samtaler med te eller vin og stearinltys ute på verandaen, samtaler som aldri tar slutt og som fortsetter neste dag og neste dag. Klyper meg i armen når vi tar en lang frokost og jeg må sette på "fin frokost" av Lillebjørn Nilsen. Klyper meg i armen når vi springer langs Middelhavet og gjør yoga på soltaket. Venner og nærme familemedlemmer er det fineste jeg har og det gjør meg ekstra glad når de kommer hit til vårt nye liv i Spania. Det man frykter når man pakker veskene og drar er å miste noen av dem. Derfor betyr det ekstra mye å få besøk eller gode samtaler i ulike chatrom. 

Vår lille hund Ralf, som vi deler med en familie i Sverige, kom med flyet og nå skal han bli her fram til sommeren. Han er en fantstisk liten gledesspreder, men i går fikk han skikkelig juling av en stor golden retriver. Det var forferdelig å se vår lille Ralf sveve i kjeften på en diger hund som filleristet ham. Vi skrek og dro og til slutt slapp han taket. Ralf fikk to dype kutt i skuldrene og skrek i flere minutter etterpå. Jeg tok ham med til dyrelgen som tok røntgenbilder og sydde ham. Heldigvis var det ingen brukne ben eller hull på lungene så alt kommer til å bli bra igjen. Forhåpentligvis blir han litt mer forsiktig i forhold til andre hunder etter dette!

Nå skal jeg ta en kopp kaffe på terrassen med blyant og blokk og se hva som skjer. Ha en fin dag :)


 

Kommentera gärna:

Senaste inläggen

Senaste kommentarer

Bloggarkiv

Länkar

-

Etikettmoln