Igjen lenge siden det kom noen nyheter herfra.

Verden stoppet plutselig opp den 13. mars da min pappa gikk bort. Døden er brutal. Livet kort og uvisst.  Vi mennesker er så utsatte i vår kunnskap om døden og vår uvitenhet om hva som skjer etter den. Håpet om at det finnes noe mer, et rom for sjeler, en skyddsengelfunksjon, eller et paradis vekkes til liv. Forstår de som blir religiøse. Løftet om et liv etter døden er så vakkert og fristende. Selv tilhører jeg ingen religion, men samtaler likevel med det som kan være sjeler (eller fantasi) som trøst. Tomrommet som oppstår må fylles. Det tar tid. Sorgen kryper inn i hver muskel. Sorg over et nytt «aldri mer»,  sorg over gamle konflikter. For hver trist tanke forsøker jeg å tenke tre glade, det er lærte jeg av Pappa og det er et fint verktøy for å kunne gå videre. Våren er her og nytt liv vokser til overalt. Det lysner. Behovet for å skape er enormt. Håper denne våren kan tilbringes i atelieret. Tiden har begynt å tikke igjen.