Ingrid Forfang - news

Bli fadder?!

Mon, 30 Aug 2010 15:04:42 +0200

Endelig har jeg fått Moyommoja’s vänners nettside på føtter igjen! (www.moyommoja.se ). Skulle ønske vi fikk inn en hel haug med nye faddere! Du som leser dette f.eks, ta en titt på Moyo Mmoja´s sider og bli fadder eller støtt Moyo Mmoja med et bidrag! ..Vet at mange har tenkt tanken på at man bør støtte et eller annet prosjekt, men at man glemmer det bort i all stress. Vet at det finnes så mange prosjekt man vil støtte og at det er vanskelig å velge et. Men dette prosjektet er et av de jeg brenner mest for ettersom det drives effektivt og ettersom jeg selv har sett hvor godt det fungerer. Pengene havner ikke i feil lommer eller sløses bort i administrasjonskostnader. De brukes til konkrete prosjekt som gir en positiv utvikling til de som behøver det aller mest. Ok, you got the message... Det var dagens tips!

Ps..Fadderskap i Moyo Mmoja gjelder for hele organisasjonens arbeide. Man får derfor ikke tildelt sitt eget "fadderbarn". Dette er for å skjerme barna mot stigmatisering grunnet deres vanskelige start på livet - og ønsket om å la de få vokse opp i sitt lokalsamfunn så naturlig og integrert som mulig. Det synes jeg er veldig bra!

Gul,- en utrolig glad farge:)

Tue, 24 Aug 2010 17:49:04 +0200

Men hjelp så fort tiden går.. Siste blogg-innlegg i april! Sommersolen kom aldri inn i det skapende, selv om hele atelieret lyser gult i skrivende stund. Rundt meg har det vært masse barn og annet morsomt folk hele sommeren. Mil etter mil har vi lagt bak oss og vips så begynte skolen igjen. Svitsj, sa det.
Endelig tilbake til atelieret hvor konsentrasjonen kryper inn i skinnet. Her finnes roen, her kan alle inntrykk bearbeides.
Min nye serie «Happy paintings» handler om kjærlighet og livsglede, tror jeg. Ble inspirert da vi malte om minstens rom og så hvor glad hun ble. Rommet var hvitmalt med trist gulv og uinspirerte detaljer. Lille Madam fikk velge farger; gult, rosa og rødt. Rommet endret karakter totalt og 3 åringen ble lykkelig. Etter første natten der utbrast hun entusiastisk: Mamma, jag är inte rädd (med amerikansk r) i mitt nya rum(också amerikansk r).. Tenk så viktig farger kan være. Det gir mening til min egne malerier. En annen viktig inspirasjon til serien «Happy paintings» er det faktum at jeg har problemer med å forstå alle konflikter som folk har rundt meg. Vi lever bare en gang, døden kan komme i neste øyeblikk uten forvarsel. Livet er for kort til å være full av konflikter. Vi må lære oss å kommunisere bedre! Den største lykke man kan ha er å gjøre andre glad:)

Uttørkede pensler

Fri, 4 Jun 2010 13:51:12 +0200

Sommeren har kommet. Den vakre deilige sommeren som gjør alle mennesker harmoniske og glade.
Våren ble ikke som jeg hadde tenkt. Hadde trodd og håpet at jeg skulle male og male og male, men har bare uttørkede pensler på paletten. De små forsøkene har bare vært uinspirerende og etterlatt en tomhet og satt kritikeren på min skulder. Hva er mening? - et negativt spørsmål som ikke får svar og som absolutt ikke bør stilles. Å treske rundt i «meningen med livet- tanker» er ikke konstruktivt. Men de er kanskje en reaksjon som er naturlig når man mister en av foreldrene sine. Forøvrig har det flommet over av idéer der inne i hodet som ikke har fått komme ut. Alt har blitt så hattete. Vi har vært inne i en lang prosess som har tatt mye av konsentrasjonen. Nå begynner den å gå over.

Dagens I-landsproblem

Thu, 29 Apr 2010 15:19:34 +0200

I dag har jeg vært sinna. I-lands problem. En lang tekst og to blogg-innlegg er radert som et resultat av flere uendelige lange samtaler med Apple support.
Jeg var ufin i telefonen, rød i ansiktet og nesten gråteferdig.
Jerry på Apple forstod min frustrasjon og skulle nok ønske at han slapp å ha meg i øret. Skal ikke dra hele dataproblematikken her, men det handlet om et nettverk med en Apple Time Capsule som ikke fungerte. Tidkrevende. To dager rett i armene på i-landsproblemer. Har bitt tennene sammen og fått alt til å fungere igjen uten hjelp fra supporten med det nedslående faktum at tekstene er og blir borte. Det ene blogg-innlegget handlet om min opplevelse av Laurie Andersson i Uppsala og den andre om årets bokføring.
Det får ingen lese for jeg orker ikke å skrive dem på nytt. Apple supporten får bære skylden. Og jeg som har vært sånt fan av Apple...

Jeg ikke langsint. Tror jeg.

Verden stopper opp

Thu, 8 Apr 2010 12:42:54 +0200

Igjen lenge siden det kom noen nyheter herfra.
Verden stoppet plutselig opp den 13. mars da min pappa gikk bort. Døden er brutal. Livet kort og uvisst. Vi mennesker er så utsatte i vår kunnskap om døden og vår uvitenhet om hva som skjer etter den. Håpet om at det finnes noe mer, et rom for sjeler, en skyddsengelfunksjon, eller et paradis vekkes til liv. Forstår de som blir religiøse. Løftet om et liv etter døden er så vakkert og fristende. Selv tilhører jeg ingen religion, men samtaler likevel med det som kan være sjeler (eller fantasi) som trøst. Tomrommet som oppstår må fylles. Det tar tid. Sorgen kryper inn i hver muskel. Sorg over et nytt «aldri mer», sorg over gamle konflikter. For hver trist tanke forsøker jeg å tenke tre glade, det er lærte jeg av Pappa og det er et fint verktøy for å kunne gå videre. Våren er her og nytt liv vokser til overalt. Det lysner. Behovet for å skape er enormt. Håper denne våren kan tilbringes i atelieret. Tiden har begynt å tikke igjen.

Alle bildene solgt :)

Thu, 11 Feb 2010 13:35:51 +0100

Tenk, alle bildene som jeg og Örjan sendte til Stavanger er allerede solgt. Jeg er så glad så jeg hopper i taket!
Galleri Sult er et helt spesielt galleri med helt spesielle mennesker. Jeg er så glad for at de fant oss for snart 10 år siden og at vi samarbeider så bra!
Nå har de en utstilling som jeg gjerne skulle ha sett som har fått fine kritikker. Ta en titt på www.gallerisult.no.
Inspirasjonen er på topp. Jeg hører Pink Floyds toner klinge gjennom veggen og vet at Ørjan er i gang for fullt der inne. Så nå setter jeg igang igjen:)!
God helg!
/Ingrid

Framme:)

Mon, 8 Feb 2010 11:53:57 +0100

Til alle som lurer: bildene har kommet fram til Galleri Sult i Stavanger:) Bare et papir som forsvant denne gangen og tollen visste at kunst er tollfritt å føre inn. Imponerende!

Nå fortsetter jeg på mannen med museflettene og har det utrolig morsomt i mitt herlige rom. Parallelt blir jeg kjent med dukkene. Det har kommet til enda flere og de fleste har en lang reise i bagasjen. Send gjerne flere dukker hvis du har en du vil bli kvitt! Jeg kan ikke få for mange!
Adressen er : Ingrid Forfang, Ask skola 728, 260 24 Røstånga, Sverige.

Giacometti og penger

Thu, 4 Feb 2010 14:43:33 +0100

600 millioner norske kroner for en skulptur. Eller for vitenskapen om at en verdenskjent kunstner har laget denne skulpturen. Eller for statusen det gir kjøperen ved det å kunne betale 600 millioner for en kjent gjenstand og få publisitet for sin status.
Kunstkjøperen gir meg mitt levebrød. Jeg er evig takknemlig og så glad de finnes der ute, de som har råd og lyst til å betale for de bildene jeg lager, men det vrir seg i magen når noen betaler 600 millioner kroner for en ting som i utgangspunktet ikke ble skapt av økonomiske grunder. Vet ikke engang om mr Giacometti selv skulle bli glad der han ligger i graven. Helt klart skulle han bli glad om det samtidig ikke fantes et skrikende behov for økonomisk hjelp til den fattige delen av verden. Om alle munner var mette, om alle fikk gå i skole og leve et godt liv. Nei, økonomi er virkelig noe jeg ikke begriper. Det er kanskje på tide å tenke ut et nytt system?
Et system som skaper mer rettferdighet og lyst. De første myntene kom tross alt for over 2000 år siden (ca 620 f. Kr.). Så mye har hendt siden den gang, men pengesystemet er uendret. Og visst har det mange fordeler gjennom at det er et veldig enkelt system. Den store feilen er at noen får for mange allerede ved fødselen og andre får for lite. Daglig dør mennesker pga akkurat denne feilfordelingen. Ganske utrolig at vi fortsetter på denne måten egentlig...Kanskje er det slik at vi må sette en slags øvre grense på hva en enkelt person får eie, hva en enkelt person får arve og hva en enkelt person får tjene. Om alle overflødige penger ble fordelt i en utjevningskasse skulle alle kunne dra nytte av dette. Det heter skatt, Ingrid. Ikke bare skatt, det heter også fordelingspolitikk. Nå lever vi en global verden der det finnes muligheter til å fordele bedre. Vi strever mot alt fler roboter som kan ta skittjobbene samtidig som de som tidligere utførte jobben blir arbeidsløs og fattig istedenfor fri og lykkelig.
Nei, nå roter jeg meg bort. Dette skulle være en blogg fra atelieret og ingenting annet.
Gratulerer du som kjøpte Giacometti for 600 millioner!
Håper du kjenner deg lykkelig.

genser

Thu, 4 Feb 2010 11:23:42 +0100

Står og funderer over om jeg skal male detaljer på genseren han har på seg eller ikke. Kommer fram til at det må jeg visst gjøre. Et komplisert strikkemønster. Jeg mister tålmodigheten, men fortsetter. Fiskebensmønster. Det klør i kroppen. Tenk på hun som strikket den,- ha litt respekt. Minste man kan gjøre er å ha den med.
For det første er det ikke sikkert det var en «hun» og for det andre så kan den ha blitt strikket av en strikkemaskin. Ergo behøver jeg ikke å bry meg om den genseren som egentlig ikke har noe med bedtydelsen av bildet å gjøre. Ergo så har modellen på seg feil klær og jeg innser at jeg burde ha tenkt lengre. Så når jeg nå velger å forenkle genseren er det altså fordi den ikke behøves for å forstå bildet. Med eller uten mønster spiller altså ingen rolle. Appropo det, -hva er det som spiller noen rolle egentlig. Har vært på så mange utstillinger der det virker som kunstneren bak er totalt likegyldig til innholdet i et verk. Nei, Ingrid, det er du som ikke forstår inneholdet. Ja, hva er det å forstå og skal man alltid forstå alt. Innehold kan man grave fram i alt bare man analyserer det. Så da blir det bare spørsmål om smaken som står igjen. En utviklet eller en dårlig utviklet smak..
Genseren må males after all.

Nye bilder

Tue, 2 Feb 2010 18:35:21 +0100

Nå har disse bildene vært på vei til Stavanger siden fredag. I går måtte vi sende inn et papir som de hadde mistet. Det betyr at de fortsatt er underveis. Krysser fingrene for at de ikke blir sittende fast for lenge i tollen!

I dag har jeg begynt på et nytt stort maleri. Ørjan ble nødt til å stille som modell. Det skal bli to store malerier som handler om musefletter og mannlighet.
Vi har hatt spyende barn hjemme i dag igjen, så det tar tid å komme inn i det.
I dag snør vi inne og kjemper for at badetønner og alt annet ikke skal fryse i stykker.

Sykt friske barn

Thu, 21 Jan 2010 20:04:10 +0100

I dag har alle tre barna vært hjemme. Minsten spydde rikelig ved kveldsmaten i går og vi andre nikket og forventet oss at vi skulle ligge rundt i huset med hver sin bøtte. Jeg våknet i dag tidlig forundret over å kjenne meg frisk som en fisk og kunne til min store glede konstantere at alle andre også virket friske og at vi alle hadde sovet nesten bedre enn vi pleier. Men ettersom jeg var så skråsikker på at vi alle kommer til å bli syke, ringte jeg til skolen og gav beskjed om at vi har omgangssyken i huset,- vinterkræksjukan som den så beskrivende vakkert heter på svensk. Ettersom alle var pigge og glade har dagen gått med til herlig lek og matlagning. Gikk litt over styr når mamman helte et glass vann over den ene sønnen kanskje. Eller når klærne til minsten fikk flekker av blåbærsaft. Prøvde å få de bort, men kom til konklusjonen at det var bedre å farge de med samme saft, så nå har vi en blåbærsfarget genser og en blåbærsfarget strikkebukse. Vi ble veldig fornøyde med resultatet:) (og jeg fikk følelsen av maleri. Blåbærfarger kan sikkert brukes til veldig mye fint...)

Kjønnsløs

Thu, 21 Jan 2010 19:47:24 +0100

Jeg står og maler. Bildet bak netthinnen er av ei jente i hvit kjole. Hun ser rett på meg eller gjennom meg. Jeg står og maler henne og oppdager plutselig at hun ikke er ei jente, men en mann i jentekropp. Et øyeblikk stusser jeg. Bildet bak netthinnen blir grovkornet og jeg mister det nesten.
Plutselig flimrer det fram ulike personer på upassende kropper og jeg lurer på hva det skal bety. Hitler i jentekropp f.eks? Det er banalt. Nysgjerrigheten tar overhånd. Må se det, må tegne det.
Har ikke kommet på hva det betyr at Hitler har jentekropp, bare at det ser frustrerende og abnormalt ut. Nesten opprørende for meg som kvinne og som en stor uvenn av sånne som Hitler.
Egentlig har jeg ikke tid med denne typen av eksperiment akkurat nå. Galleri Sult venter på bilder og det er deadline veldig snart... Må med andre ord gjøre ting ferdige. Skjerpning.