2015 > 03

Det har vært en utrolig produktiv uke!  Helt herlig å få jobbe så konsentrert igjen.

Dette med mamma og pappa-uker fungerer virkelig helt fantastisk bra!
100% likestilling - we love it! Burde prøves ut av alle par!

Herunder viser jeg en del av dagens maleri-prosess som jeg har tatt med mobiltelefonen underveis. Det er inspirert av et vakkert vennskap i Senegal.

Ha en fin helg!

/Ingrid


 
Läs hela inlägget »

Skogen. Solen. Våren. En veldig glad liten hund. Fuglesang og en vakker mann ved min side. Det var min herlige morgentur.
Det eneste som forstyrret idyllen var synet av de jævlige jaktårnene
som står overalt her i Skåne. De er stygge, faktisk så stygge at de forstyrrer en del av naturopplevelsen. Og ikke nok med at jegere bygger det ene jaktårnet etter det andre, de mater dessuten de stakkars dyrene likeved skyteplassen! Så feigt!. Og stygge bilder av blodtørstige menn i grønne klær med gevær, vokser fram i mitt indre øye. Det er da jeg blir forbanna på hele den skånske jegerkåren og ønsker dem dit pepper´n gror. Det kanskje kunne være en idé med bærbare jaktårn som man tar med seg hjem når jakta er over, om man på død og liv må stå i et tårn for å kunne drepe. Et portabelt tårn i aluminum som man kan slå sammen å bære med seg lett som en plett? Noen som vil tjene penger på en sånn ide, er det bare å sette igang! Og så forbyr vi å bygge jakttårn som ødelegger de vakre skogene våre.


Bortsett fra min lille jeger-frustrasjon, har det vært en fin og produktiv dag!  Konsentrasjonen og malerlysten har virkelig kommet tilbake, noe jeg er utrolig takknemlig for. Har fortsatt på temaet vennskap og begynte på et maleri av meg og Ahnikee. Det var fint. Som om jeg fikk en stund med henne der jeg fikk høre vår energiske latter som jeg savner så inderlig. Underveis tok jeg litt bilder med mobilen som jeg deler her. Maleriet er fortsatt ikke ferdig. Og hvem vet om det noensinne blir det? Jobber samtidig med et annet maleri som er inspirert av et annet vennskap. Skriver kanskje om det en annen dag. Nå skal jeg på middag til en veldig god venn :)

/Ingrid


 

Läs hela inlägget »
Er så fornøyd med denne dagen!
I årevis har jeg jobbet i grenselandet mellom fotografi og maleri. Nesten alle maleriene jeg har malt er inspirert av foto jeg selv har knipset eller av fotografier som mine avdøde slektninger fotograferte for 100 år siden. Men bare en sjelden gang har fotografi vært ideen til sluttresultatet og har nesten alltid bare fått figurere som skissematerial.  Men i dag hendte det noe når jeg satt og jobbet i photoshop. Jeg tegnet og tegnet, kastet og kastet og ble aldri fornøyd.  Å male fotografisk i photoshop har fortsatt ikke fungert for meg og jeg blir alltid irritert over å ikke å kunne skrape bort maling, den lille detaljen som gjør maleriet så vanvittig spennende. Jeg elsker de fine gråtonene og overgangene som jeg kan få med en skikkelig pensel og oljefarger. Men i dag ville jeg lage digital grafikk og fortsatte min reise i photoshop.  Jeg testet å bruke et fotografi i det ene lageret og plutselig ble fotografiet nesten som et maleri for meg og jeg ble så glad!
Fotoet er tatt i Senegal. Det er en språkløs lek mellom to barn i samme alder fra helt ulike deler av verden. Jeg tok det med min mobil og la det ut på instagram for det rørte noe i meg å se de to kommunisere.  Barn er så utrolig mye flinkere enn oss voksne til å finne metoder som gjør at de kan forstå hverandre uten å snakke samme språk. Bildet har derfor fått tittelen "Power of  children".
Selve bildet er 34,94 cm stort. Med den hvite rammen rundt er bildet 42,17 x 44,17 cm. Opplag : 45.
Kanskje blir det et maleri av dette etter hvert. 1mx1m tenker jeg meg det. 
Yes. 
/Ingrid

 
Läs hela inlägget »
Det er en ting jeg ikke forstår og aldri har forstått. Det er rasisme eller tanken om at mennesker har ulik verdi. I dag fortalte min 16-åring om en hendelse han opplevde da han skulle handle i butikken. Det satt en tiggende kvinne utenfor og en eldre dame spyttet ut av seg følgende: Du sitter i vegen, din jævla utlending.  Min sønn ble sjokkert og reagerte direkte. Etter en opprørende diskusjon om hvordan man bør oppføre seg mot sine medmennesker, gav han den slanten han hadde i lomma til den tiggende kvinnen. Er så glad han reagerte, men så lei for at dette er en hverdagssene i den lille kommunen vi bor i.  

Det er så smertesomt pinlig at rasismen eksisterer. Å sparke på folk som har det vanskelig, er rett og slett så lavmålt at jeg ikke har ord. Det er mangel på utdannelse, på oppførsel og på empati. At rasismen får vokse og bli romsren i Europa, er så forferdelig at jeg savner ord. 

Tankene flyr til våre fantastiske reiser til Tanzania og Senegal der vi fikk møte så mange åpne, hyggelige og hjelpsomme mennesker som virkelig kan kunsten å snakke med hverandre. Et av de første ordene jeg lærte meg på Swahili var karibu som betyr velkommen. Tenk om velkommen var det ordet man fikk lære seg først på svensk eller norsk. Så hyggelig det skulle ha vært! Å ha venner fra hele verden, er noe av det fineste man kan ha. Men som Orion påpeker i et av sine bilder: Hur skall man få nya vänner om man är främlingsfientlig? 
Så Orion, du får bildeplassen i bloggen min i dag :)

/Ingrid




 

 
Läs hela inlägget »

Milde måne! Så kort tid skulle det altså ta før "mitt nye liv" fikk et avbrekk. Tre innlegg og tre treningspass ble det før feber, hoste og spytørkning tok over rutinene. Flaks at livet har plass til mange nystarter, oppstarter og andre startfaser!  

Siden sist jeg skrev har jeg hatt min MAMMA-UKE!
En mamma-uke innebærer at det er jeg som har ansvar for å handle, lage mat, kjøre barna hit og dit, vaske alle klær, holde hele huset reint og betale alle jævla regninger.  Og så klart fokusere på, og nyte av å være mamma <3

En fri arbeids-uke betyr at jeg kan jobbe helt uforstyrret i atelieret så lenge jeg vil uten å tenke på klokka. Jeg kan med andre ord jobbe hele natta om jeg vil, sove lenge, reise bort, ja, gjøre akkurat hva jeg vil! Det er en sann luksus, altså! Særlig det der med middager som lukter godt og som smaker alldeles utsøkt!

I atelieret har jeg laget noen prøvetrykk til en mulig ny grafikk! Den er inspirert av et varmt vennskap. Jeg la det på gulvet for å kontrollere fargene da jeg oppdaget at mitt nye favorittmaterial, akrylglass, passet veldig godt over bildet og gav det et enda dypere innehold. Og da får jeg plutselig enorm lyst til å male bildet i olje istedenfor å lage trykk. Eller kanskje blir det begge deler. Yes.

/Ingrid


 

Läs hela inlägget »

Hostet hele natten. Ingen trening i dag. Men en vakker tur i skogen til Bokholmens mosse der det har kommet en ny stor innsjø. Elsker å gå lange turer med Orion og la alle drømmene komme fram. 
Det er i drømmene som grunnstenene legges for framtiden. 
Uten dem hadde jeg aldri bodd her i en gammel skole i Ask, hadde aldri reist til Tanzania eller Senegal eller gått på et kunstakademi i Antwerpen. 
Ikke alle drømmer kan bli virkelighet, men veldig mange kan om man vil det man drømmer om hardt nok. 

Nå venter to lerreter på meg som er ferdig preparert. Det er med blandede følelser jeg skal kaste meg inn i de. Noen ganger er maleriet det værste jeg vet, noen ganger det beste. Håper på det beste i dag.
Kanskje du får vite mer i morgen!

/Ingrid




 

Läs hela inlägget »

Sola skinner! Jeg er på dag nr 2 i mitt nye blogge/trene -liv og har startet dagen med trening!. Det er faktisk ikke helt dumt, til tross for at jeg alltid har hatet trening. Har blitt inspirert av den eldste sønnen som står opp ekstra tidlig for å rekke å trene før skolen begynner. 

Og inspirert av reisen til Senegal. Det der uttrykket "borte bra, men hjemme best" stemmer ikke for meg.  Vi reiste fra den vidunderlige varmen og kom hjem til et grått slaskvær i et mørkt land til et iskaldt hus full av nye regninger. Det var ganske kjipt, rett og slett. Selvom det var fantastisk deilig å ta seg en VARM dusj, drikke vann fra kranen og spole rent i dass 
Men spørsmålet om vi skal flytte, dukker automatisk opp. - Igjen. Flytte til sol og sommer året rundt? Det er fristende, VELDIG fristende.  Men skulle det være mulig å flytte?  Nei, ikke enda, tror jeg. Ikke mens barna går på skolen.  De har så bra venner rundt seg og stortrives alle tre. Men kanskje om 4 år når minsten skal begynne på ungdomsskolen? Det er verdt å tenke på.

For 2 år siden var vi seriøst på veg til å flytte til Spania. Hadde funnet drømmehuset og fikk en deal som gjorde at vi kunne leie huset i et år før vi bestemte oss, om vi ville. Vi reiste ned med hele familien for å se om det skulle være midt i prikk. Det var det. Det vil si, det kunne ha vært det om ikke alt ble som det ble.

Like etter Spaniaturen mistet jeg min aller beste venninne. Hun betydde/betyr så vanvittig mye for meg og for hele familien min. Ahnikee. Og med henne mistet jeg nesten all min energi. Gleden forsvant og ble borte i lang tid. Det går fortsatt ikke en dag uten at jeg tenker på henne. Hun var best. Et sjeldent menneske. Et tvers igjennom ærlig menneske. En jeg kunne le sammen med så tårene spruta. En jeg kunne stole på til 100 %. Savnet er ubeskrivelig stort og har gjort meg til tider nesten handlingforlammet. Savner latteren hennes, savner hele henne. Hver dag.

Men livet for oss levende fortsetter likevel, med og uten sorg, utrolig nok. Og jeg er stolt over å ha kommet så langt i prosessen at jeg igjen har fått nye framtidsdrømmer. Som å bo der solen skinner. I et av de landene som er så full av konstraster. Kanskje har flyttelasset gått om 4-5 år?  Fram til da er det Ask/Röstånga som gjelder. Hadde aldri trodd at jeg kunne bo så lenge på samme sted som jeg har gjort her! Altså, vi snakker 15 år i samme hus på samme sted! Og det kommer av at vi har stortrivdes her, hele familien. Det er en unik plass som jeg skriver mer om en annen dag.

/Ingrid





 

Läs hela inlägget »

Nei, nå jævlar skal jeg skjerpe meg og holde denne siden oppdatert, altså!  
Og da tenker jeg at en daglig "skrive av seg-blog" absolutt er en god ide.
Det er jo dritkjedelig å komme inn på en side som aldri oppdateres! 
Yes, det er slutt på det. I alle fall i dag! 

Har fått masse ny energi fra en uforglemmelig reise med hele familien til Senegal. SOL! That´s it! Skriver mer om den reisen senere, kanskje.

Med energien kommer lysten til å gjøre en hel haug med saker. Som f.eks å male, skrive, restaurere hus, spille trumpet, drømme om framtiden osv osv.

Har en ny bildeserie i hodet inspirert av min lengsel etter å flytte til et land som ikke har lavtrykk 6 måneder i året. Det er en serie på 4 bilder som er todelte med motiv fra Afrika og Europa på samme bilde. De er i mitt favorittformat 1mx1m. og heter En og samme verden. Kanskje blir de til, kanskje ikke. Den som lever får se. 

Har nemlig også lyst til å fortsette på en tanke rundt religionens påvirkning på meg som liten. Lagde et bilde før jeg reiste som handler om en lærers makt over barn. Det er mitt gamle klassebilde. Lurer på om jeg skal male det for bildet gav meg så mange tanker rundt det å vokse opp, rundt det å bli påvirket av voksne. Har selv en datter i samme alder som jeg var dengang og blir påminnet om mye fra egen barndom.  Må nesten vise det her på denne nyfødte blog. (det blir lagt in øverst for det tar for lang tid å finne ut hvordan jeg kan legge det inn her midt i teksten).. Maller altså... Men ok:
Klasse 1 B. Jeg sitter nederst til høyere. Ville bli prest og elsket å synge salmer og alt annet. Yrkesdrømmen kan ha med det faktum å gjøre at vår lærinne var organisten i kirken og gladelig lærte oss både salmer og bibelverser. På denne tiden plaget jeg hele familien med at vi måtte synge en bønn før maten og etter maten. Og jeg lærte meg å synge KJÆRE GUD DU HAR SKAPT MEG. LIVET MITT JEG GIR DEG. TA MEG. BRUK MEG.
I mine voksne ører høres det helt for jævlig ut. I mine barneører var det, på et tidspunkt, den fineste sangen som fantes, så fin at min kjære bestemor ville lære seg den utenatt. Det var den eneste sangen hun lærte av meg.

Hele mitt religøse jeg fikk en ny vri da jeg oppdaget at det fantes flere religoner i verden med helt andre figurer enn Jesus og Gud. Jeg gikk seriøst gjennom dem en for en og besøkte synagogen, moskeen og det buddistisk senteret. Jeg var i en dyp søken etter meningen med livet, en søken som dro meg ned i en depresjon som nesten tok livet av meg. Det var da jeg fant en kunstner og det var da jeg fikk opp øynene for kunstverdens utrolige skatter. Jeg begynte å male og elsket det. Og jeg fikk høyeste karakter i religion.

Andre lyster i dette øyeblikk er å skrive en bok. Samt gå ned minst 10 kilo etter nikotinkiloene las på. Litt stolt over å ha sluttet med nikotin i 4 måneder! ENDELIG! Aldri mer. Yes. Så  i dag startet jeg mitt helt private treningsprogram på en treningssykkel. I hemlighet. Har nemlig hatt så mange oppstarter i mitt liv med løfter til meg selv om bot og bedring og bla bla bla, at jeg rett og slett må vente til jeg ser hvor lenge jeg holder ut, før jeg kan skryte av at jeg for eksempel har begynt å trene eller skrive blogg eller begynt på en bok eller har funnet en eller annen fantastisk diett...

Hoppsann. Tiden går. Bare noen timer før huset er fult av barn og ungdommer og hunder. Solen skinner forresten i dag. Penslene venter. 

Ha en fin dag!

/Ingrid


 

Läs hela inlägget »