2015 > 09

Sist uke fikk jeg besøk av tre flotte damer som alle er engasjerte i samfunnet og som jobber steinhardt for å skape en likestilt og bedre verden. Den ene er femen-aktivist, den andre en grønn jordmor og den tredje en politisk aktiv kvinne som evner å sette ideer ut i virkeligheten. Vi skulle lage et femen-foto med teksten "grandma for abortion" og "mother for abortion" malt direkte på deres nakne overkropper. Rødmalingen kom fra en menskopp. (For de som ikke vet hva en menskopp er og vil vite det besøk http://gronabarnmorskan.se/se/femmycycle-den-nya-menskoppen.html eller søk på google)

Jeg ser inn i kameraet, finner vinkler og lys som er interessante og som vekker noe i meg. Er svett i håndflatene. Vi har dårlig tid, men jobber effektivt. En halvtime senere er fotosessionen over. Kvinnene reiser hvert til sitt. Jeg lader inn bildene i datamaskinen, studerer dem og føler takknemlighet over at de ble bra. I magen pirrer maleri-nerven og jeg vil male, male, male. For i det øyeblikket jeg studerer fotografier med hånden og overfører dem med hvit og svart oljemaling  til lerretet, skjer det ting som ikke skjer ved bare å titte på fotografiet. Vanskelig å forklare, det er derfor det blir malerier. Uansett er det alltid stort å bli inspirert!
Jeg sender en stor takk til disse fantastiske kvinnene og håper at de får framgang i alt de kjemper for!
For meg er det en stor ære å få fotografere slike forebilder  og det er virkelig givende å få male motiver som er så fulle av tanker, handlinger og medmenneskelighet! Elsker mennesker som tør, som vil og som gjør! Dere gjør verden til et bedre sted <3





 

Läs hela inlägget »

I atelieret holder jeg på med en serie mindre malerier som jeg vil vise på galleri Koll, Stavanger, i oktober. Elskede gråtoner! Og sverten!  Private snapshots blir til lange øyeblikk av konsentrerte penseldrag som nesten blir borte når jeg går løs på dem med en prosess som jeg neppe kan forklare med ord, men som sitter i behovet for å skape. Jeg elsker de øyeblikkene! 
Herunder legger jeg noen mobilbilder av de maleriene jeg har holdt på med den siste tiden. De er 50cmx50 alle sammen og er malt i olje. 
Nå er min arbeidsuke slutt. Neste uke har jeg "mamma-uke". Takk Orion for gode middager, rent hus, rene klær, glade barn! 

Ønsker alle en god helg :)

 

Läs hela inlägget »

Jeg hørte akkurat på programmet ”Gör upp med din livsdröm” på P1. Samtidig bladde jeg i gamle fotografier. De lå fortsatt i den blåe plastikk-esken som vi kjøpte i 1996 da vi avsluttet akademi-studiene og flyttet fra Belgia til Frankrike. Det er en evighet siden, før digitalkamera og internett, og lenge før vi kunne livnære oss på kunsten. På den tiden var det ingen gallerier som solgte bildene våre og ingen av oss var klar for å stige inn på et galleri med lua i hånda for å tigge om å bli tatt inn i varmen. Gallerier finner helst kunstnerne sine selv, ikke omvendt.
Uansett var vi fast bestemt på å følge vår livs-drøm. For oss fantes det ingen andre alternativer fordi skapertrangen var så veldig sterk. 
I Avrecourt, på landet i nordøstre Frankrike, var vi både språkløse og sultne. I ren desperasjon tegnet vi folks hus i håp om at eierene av huset skulle ville kjøpe dem. Et totalt mislykket prosjekt. Folk på landet i Frankrike var overhode ikke interessert i vår kunst.  Vi må til en storby, tenkte vi og kom fram til at utstillingen ”The rolling museum” var en ypperlig måte å komme fram til en storby på.  Som alltid kavet vi opp armene og gikk inn i prosjektet med hele oss. Det gjør man når kunsten er på liv og død, når skaperkraften brenner og man bare vil framover.  Fotografiene jeg fant mens jeg hørte på radioprogrammet er nettopp fra den utstillingen som tok oss helt opp til borgermesteren i Luxembourg. Vi fikk hans tillatelse til å vise ”The rolling museum” på gågata i byen og det hele ble en uforglemmelig dag med mange interessante samtaler om kunst.
Det var stort for oss da. Og et steg nærmere vår livs-drøm som vi fortsatt lever i og av.

 

Läs hela inlägget »