2016

Nå må jeg bare skrive av meg litt. Blir så frustrert av all skit som dukker opp i aviser og på fb, ja hele nettet koker, føles det ut som. Hatet velter fram og nettrollene setter fyr og flamme på den ene saken etter den andre gjennom rasistiske og idiotiske utsagn. Jeg tilhører "hylekoret", -dvs den norske migrasjonsministerens beskrivelse av oss som mener at hun gjør feil når hun sender tilbake barn og ungdommer tilbake til Afghanistan, og jeg er stolt av det. Og nå har jeg tenkt til å hyle HØYT og fortelle en historie:
I oktober i fjor stod jeg i atelieret og fikk vondt i magen av de forferdelige nyhetene om alle mennesker på flykt og deres lidelser. Jeg kjente meg maktesløs og tenkte at jeg må gjøre noe, at jeg ikke holder ut tanken på å skulle se et eventuellt barnebarn inn i øynene og fortelle det at jeg gav faen på den tiden da den største flyktingestrømmen pågikk.  Historien som skrives nå ligner den vi kjenner fra 2. verdenskrig, de historiene som bestemor fortalte fra hennes unge voksenliv der de heldigvis stod på riktig side. Så vi hjalp til litt her og der når tilfellene bød sig,  sendte penger til Røde Kors og restaurerte den ene leiligheten slik at vi kunne ta imot ensomkommende flyktninger og bli deres støttefamilie.  Gjennom kjente fikk vi kontakt med et firma som skulle godkjenne oss som familiehjem. Prosessen tok flere måneder og når vi vel ble godkjente, viste det seg at de likevel ikke skulle kunne akseptere at ungdommene sov i hus tvers over gården i den nyrestaurerte leiligheten. Vi tenkte at sønnene våre kunne bytte rom, slik at de fikk bo der og flyktingene inne i huset vårt, men det viste seg at ikke heller dette skulle bli en lett prosess. Under prosessen takket jeg nei til utstillinger og bestemte meg for å bytte bane en tid for å bli familiemamma på heltid. Jeg skulle få arvode for ekstra-arbeidet, mellom 11-15000 kr per barn i måneden.  Jeg reagerte på summene som jeg syntes var veldig høye, men fikk høre at denne løsningen var mye billigere enn å plassere dem på et hvb-hjem hvor det koster mellom 1000 og 3000 kroner per døgn.  Ungdommene vi skulle ta i mot skulle være mellom 16-18 år gamle slik  at de skulle klare å sove i den separate leiligheten. Vi kjøpte inn nye senger og møblerte leiligheten slik at den skulle passe til ungdommer. Tiden gikk og ingen ungdommer kom til oss. Til slutt avbrøt vi samarbeidet med firmaet fordi det ikke ble som vi hadde tenkt oss.  I ettertid er jeg glad for det ettersom jeg hadde moralske betenkligheter med de høye summene.
Noen måneder senere ringte en god venn for å høre om vi kunne huse en gutt fra Afghanistan i en måned som hadde fått beskjed om at Migrationsverket ikke trodde på hans alder. Vi ønsket ham velkommen og etter en måned lurte vi på hva som skulle skje. Gutten hadde mange venner som også hadde fått sin alder justert til 18. De ble altså ikke trodd når de sa hvor gamle de var. For denne gruppen ungdommer innebærer 18 års dagen at man mister alle rettigheter til skolegang og familiehjem eller ungdomshjem. Man blir sendt til helt ulike plasser i landet uten at det blir tatt hensyn til at de har begynt å føle seg tryggere i det området de har bodd i et -to år og hvor de har fått gå på skole. Han spurte derfor om han og fire andre skulle kunne leie leiligheten. Det fikk de og nå er leiligheten full av liv. Veldig hyggelige mennesker som er helt ulike hverandre, men som har til felles at de har flyktet, at de er urolige for framtiden, at de har en historie som vanskelig å forstå for meg som har levd hele livet mitt i fredelige land. Det jeg kan gjøre er å forsøke å hjelpe til med språk og aktiviteter som joggetur i skogen, data etc. Fire av dem får fortsatt gå til skolen fordi de kom før de fylte 18. Den femte har aldri fått den muligheten fordi han kom når han hadde fylt 18.
Det er hyggelig å ha dem boende og jeg ser at de trives sammen, noe som gjør at jeg lettere kan ha god samvittighet nå enn før. Det har dock en økonomisk side som jeg ikke liker. Ungdommene får 1800 kroner fra migrasjonsverket hver måned. Det er alt de har til mat, klær, bostad, m.m. Vi får ingen støtte fra kommune, migrasjonsverket eller noe annet sted, så vi bekoster varme og husrom med egne penger. Og det er her mine funderinger starter. Hadde de ikke vært toppen om migrasjonsverket betalte samme sum per asylsøkene til private hjem som åpner dørene sine for flyktinger som de betaler til et mottak? Jeg tror det er en god investering på mange måter. Integreringen går lettere, og vi får en win-win situasjon. Tenk om de eldre med egne hus kunne  åpne opp døra for en asylsøkende! Det skulle hjelpe mot ensomhet for både den eldre og den ensomkommende. Jeg tror språkinnlæringen skulle gå fortere og integreringen skulle være et faktum fra første stund.  Dessuten tror jeg at mange flere skulle kunne tenke seg å leie ut et rom dersom man fikk en husleie, og penger til ekstrakoster som bensinutgifter, strøm, internett. Når jeg ser hvor fint vi har det med gutta våre, ønsker jeg at flere får oppleve dette. Det skulle bidra til større forståelse for en flyktings virkelighet.

Hoppsan, lengre kom jeg ikke sist jeg hadde tid til bloggen. Nå hopper jeg over til et helt annet tema: Det har jo blitt jul! Den feirer vi i Frankrike med familie. Fantastisk å få litt ferie og litt tid med barna! Håper dere som leser bloggen har en fin og kreativ juletid. Selv har jeg nå en iPad pro med penn å leke meg med. Resultatene lar vente på seg, men jeg ser fantastiske muligheter (tror jeg). Blir jo inspirert av min kjære Orion som har jobbet på iPaden i over et år. Han kan nå jobbe overalt, på flyet til og med:) Vet ikke om det er mulig for meg å gjøre fordi jeg jobber på en så helt annen måte, men om jeg får til det jeg vil, er det absolutt verdt det :)

God fortsettelse på jula til alle!

/Ingrid

Läs hela inlägget »
loading...

Tilbake i atelieret etter en uforglemmelig uke. Yngstebarnet passerte den magiske 10-års grensen og fikk sove hos venner så det var bare jeg og Orion som reiste nedover til byen der vi møttes og der hele vårt voksenliv startet. Jeg ble nødt til å klype meg i armen flere ganger på reisen for å virkelig forstå hva jeg så. Vår klasse var (og er fortsatt) en sterk klasse som konkurerte og jobbet iherdig hver eneste dag og kveld. Å møte alle disse fantastiske kunstnere igjen med en felles utstilling på akademiet var en sterk opplevlese. Alle er seg like, og samtidig ser man spor av alder i ansiktene som vitner om tiden som går. En av oss lever ikke lengre, Isa Blum, men et verk av henne var med til minne. Noen få andre medstudenter hadde ikke mulighet til å delta, men de fleste av oss kom og kjærligheten viste ingen ende! Vi kom reisende fra Japan, usa, Tyskland, Sverige og Nederland for å møtes igjen. Og møtene ble varme klemmer hvor latteren fikk stor plass. Det var en trygg og voksen gjeng som møttes. Utrolig gøy å få se alle igjen og få et innblikk i hva de andre gjør nå! Bilder fra utstillingen har jeg lagt ut på en egen Duikboot-side og som slideshow herunder.

Og nå en liten klage:
Jeg skulle ønske vi hadde fått det reisestipendiet vi søkte om hos Konstnärsnämden for å kunne delta på utstillingen.  Gjennom å delta har vi satt fotspor i Antwerpens kunsthistorie slik den var for 20 år siden. Det er laget en stor utstillingskatalog, det er skrevet tekster og artikler i blant annet Hart. Vi er automatisk representanter for Sverige og Norge i sammenheng som dette og hadde derfor satt pris på å få økonomsik støtte til deltagelse så lenge slike stipend og støtteordninger finnes i den store kultursekken. Til åpningen kom det flere hundre personer, altså en rik mulighet for reklame for  Svergie og konstnärsnämden.  Mitt inntrykk er at det nesten er umulig å få bidrag dersom du har studert i utlandet, noe jeg håper konstnärsnämden innser og gjør noe med. Vi som har en akademisk bakgrund fra utlandet kan rett og slett ikke regne med noe som helst hjelp fra det offentlige. Det positive med det er at vi er vant til å jobbe hardt og vi er vant til å klare oss selv. Det er kanskje derfor vi har klart å leve så godt av vårt skapende i alle år!? (always look at the bright side of life...)

Utstillingen henger t.o.m den 23. desember 2016. 


 

Läs hela inlägget »

 På fredag fikk jeg endelig høre Kari Bremnes live, takket være en veldig god venn. Det var så fint! Stemmen og tekstene rører noe i meg. Jeg har hørt på henne i alle år, helt siden første gangen jeg hørte "Skrik" med tekst av Edvard Munch. Det var i den perioden hvor jeg oppdaget sammenhengen mellom bilder og musikk og derfor sluttet å spille trumpet for å begynne å male. Jeg hadde aldri sett hvordan hun så ut, men hadde tydeligvis ett indre bilde av henne som overhode ikke stemte med virkeligheten. Jeg ble rett og slett paff da hun kom inn på scenen, lang og tynn og veldig vakker. Melodiene hennes går rett inn gjennom hår og hud. De setter i gang min indre billedverden. Jeg opplever dem som melankoliske meoldier som forteller ting,  som er dype og som berører. Så stor varm takk til Kari Bremnes for en vakker konsert (og til min gode venn som ordnet med billetter)!
Jeg håper jeg kan bruke denne inspirasjonen når jeg igjen kommer i gang i atelieret mitt, når det enn blir.

Var også på en liten kunst-runde i Oslo hvor utstillingen på galleri Brandsrup var den som gjorde mest inntrykk på meg. Thomas Lerooys døde og/eller fengslede fugler grep hardt tak i meg. Like før hadde vi vært innom Astrup Fearnley hvor jeg alltid kjenner en slags frihetsfølelse hvor alt er tillatt innenfor kunst-begrepet. Den står i kontrast til mitt eget håndverk som jeg har ett hat-elsk forhold til. Opplevde at Lerooy har samme konflikt i seg som meg i forhold til mye samtidskunst når han skildrer gamle og sprukne, klassiske skulpturer der fuglens frihet ikke lengre eksisterer. Ble helt satt ut av disse verkene og skulle nesten ønske jeg hadde laget dem selv.
Dessverre var det siste utstillingsdag, men jeg fant en link til utstillingen her:  
Thomas Lerooy - galleri Brandsrup
.
Forøvrig har jeg i helgen blitt smertelig påminnet om hvor vanskelig kommunikasjon kan være,  hvor lett det kan være å såre hverandre og hvor håpløst det kan føles ut å strekke ut hender som blir kappet. Og jeg har blitt påminnet om at gode venner er noe av det fineste jeg har. Er så takknemlig for alle flotte folk jeg har rundt meg!  Så ta vare på hverandre der ute <3

/Ingrid



 

Läs hela inlägget »

Det var lenge siden jeg skrev et innlegg. Tiden strekker liksom ikke til. Etter at vi kom hjem fra Sandnes har jeg hatt en intensiv hus-fikser-periode til tross for at jeg aller helst bare vil male i atelieret. Den ene restaureringen tar den andre med seg. Etter snart 17 år i samme hus er det lett å bli husblind. Og når jeg først har begynt å male om, kan jeg nesten ikke slutte. Edderkoppene er ikke glade. Dette blir derfor et kort innlegg før jeg fortsetter å male om i huset i gråtoner. Jeg har tusen ting jeg vil skrive om. Valget i USA f.eks som for meg er helt ubegripelig og gjør meg forbanna. Tanker om kunst, skapeprosesser, møter med spennede mennesker. Men det kommer lengre fram. I dag har jeg i alle fall fått oppdatert hjemmesiden med dokumentasjon fra Orions utstilling og nyheter om at vi snart stikker til Antwerpen igjen. Gleder meg som et lite barn til det! Les mer på førstesiden om du ikke allerede har gjort det. I morgen stikker jeg til Norge for å besøke venner og for å gå på Kari Bermnes konsert. Gleder jeg! Ha en fin helg.
/Ingrid

Läs hela inlägget »
Vernissagen i går ble magisk! Så utrolig gøy at så mange kom! Tine og Ruben, galleristene, inviterte oss med på Saba Sushi som ligger tvers over gata fra galleriet. Nydelig mat! Derfra kunne vi se når folk begynte å komme. Det ble en lang kø foran galleridøra. Pulsen ble høyere og jeg måtte påminne meg selv om at dette ikke var min åpning, men Orions. Midt i folkemengden stod Bente fra galleri Sult og jeg ble så utrolig glad for å se henne igjen. Hun var vår gallerist fra 2001-2014 og vårt samarbeide var alltid knirkefritt.  Det vi har sammen kommer vi alltid til å ha sammen og i går ble det ekstra tydelig for meg. Uten henne hadde vi sannsynligvis ikke funnet veien til hverken Stavanger eller Sandnes og livene våre skulle sett annereldes ut. Nå har vi fått nye gallerister som også er helt fantastiske, så vår reise i kunstverden fortsetter, men vi kommer aldri til å glemme reisen vi hadde med Bente, Kjetil og de herlige barna deres, som var en helt spesiell tid i livene våre. At Simen, den eldste av de, skal spille live til Orions tegne-performance i kveld er derfor noe jeg gleder meg litt ekstra til! Samarbeidet fortsetter, om enn i nye former :) !

Til min store takknemlighet og glede har vi på denne reisen fått oppleve et lignende samarbeide, denne gangen med Tine og Ruben på galleri G. Utrolig, men sant! Ja, det er nesten for godt til å være sant! Det har sagt "klikk"mellom oss og  lattermusklene mine er helt ømme. Nye dype vennskap har oppstått og jeg føler en sann takknemlighet og varme for alt det nye som nå skjer i livene våre.
Så takk kjære Ruben og Tine for fantastiske dager og en lang og magisk natt som jeg aldri kommer til å glemme! Dere har gjort en fantastisk god jobb!!
Og takk til Elsa og Stian som tok turen fra Oslo til Stavanger for å gå på utstilling! Og til alle andre som kom og bidro til at denne kvelden ble så utrolig fin. 

Jeg legger ut bilder fra åpningen så fort jeg har fått lastet de inn, noe jeg ikke har mulighet til akkurat nå.  Så følg med! :)

Nå er det bare noen timer til neste store punkt på programmet: Simen og Orion opptrer på galleri G i kveld. Det gleder jeg meg til! 

Hei så lenge!

/Ingrid





 









 
Läs hela inlägget »

Endelig litt tid for en oppdatering! 

I skrivende stund ligger jeg på et veldig fint hotellrom i 5 etg på Gamlaværket i Sandnes med en luksus som er helt uvanlig for oss. Vi hadde en fantastisk reise hit over fjellet. For oss som ikke lenger er vandt til fjell var det en sterk opplevelse selv i regn og ruskevær. Til og med litt snø fant vi til vår datters store lykke.

På vegen fra Ask til Sandnes via Oslo hadde vi to fine stopp, et i Hønefoss hos verdens beste venn og hans fine hund. Tenk å ha en venn som står klar med vegetarisk lasagne, hjemmebakt brød og vin klokken 23.30! Det har vi og det er vi veldig takknemlige for! Neste stopp  var på Byrkjedalstunet som ligger tre kvarter fra galleri G, målet for denne reisen.  Vi kom til tunet etter stengetid, men fikk gratis drikke og bakverk som plaster på såret. 

På morgenen fikk vi beskjed om at vår ledighets-søknad fra skolen ikke ble bevilget:( 
Lurer på hva det betyr? Så klart forstår jeg at vi burde ha kunnet planlagt dette bedre fordi vi jo har visst om Orions utstilling lenge, men noen ganger lar ikke livet seg planlegge og det burde skolen forstå og forholde seg til så lenge de får en forklaring. Når de velger å ikke gjøre det, sender de signaler om at vi foreldre bør lyve og si at barna er syke, fordi da blir fraværet gyldig. Det kommer ikke til å skje for jeg er mot å lære barn å lyve, men jeg blir frustrert over feilvurderinger som denne. Vi som foreldre vil så klart det beste for barna våre og i dette tilfelle er det beste for vårt barn at hun fikk bli med oss på jobb. De to eldste er hjemme og klarer seg fint selv, men det kan ikke en ti-åring klare og vi har ikke masse barnevakter som kan stille opp en drøy uke . På reisen får hun hjemmeundervisning, morsmålsundervisning, kunnskap til hvordan det er å sette opp utstilling, lærer seg om Norge og nye norske venner som styrker språkkunnskapene som ikke skolen kan gi henne. Vi får dessuten mye tid sammen som er guld verdt for både henne og oss. Skolen kan umulig gi henne alt dette, så jeg er glad vi valgte det som er riktig for både henne og oss og beklager at skolen ikke kan se det. Nok om det!

Vel framme i Sandnes ble jeg nesten stum! Galleri G var mye større og flottere enn jeg hadde forventet og galleristene Tine og Ruben og deres barn er helt fantastiske på alle mulige måter. 
Virkelig gøy å få bli kjent med de. På en, to, tre hang utstillingen med hjelp av Ruben og hans selvlagede verktøy som består av en linjal med en spiker. Ble skikkelig imponert! Og galleriet er nøye med registrering og har flotte systemer til visning av bildene. Som kunstner er det gull verdt å samarbeide med folk som har orden på tingene. Selv kan jeg være forferdelig rotete og setter derfor ekstra stor pris på ryddige samarbeidspartnere! Så tommelen opp for galleri G! :)

Å henge utstillinger er noe av det morsomste jeg vet. Det er så gøy å se bildene på en nye måte. Fra kaoset i atelieret til belyste fine vegger på galleriet.  Utstillingen henger veldig fint med over 50 bilder av min kjære Orion. 50 bilder! pluss en kjempe konge som han tegnet og malte rett på veggen med en liten lomme til å stikke inn sin egen hånd i og hashtagger på veggen. Det ble utrolig bra og jeg håper vi får se masse bilder under #gallerig og #orionrighard. Nå ligger han i jacuzzien og varmer opp for kvelden.  


Utstillingen åpner om to og en halv time! 

Vel møtt!

Läs hela inlägget »

Å komme til Wanåsparken  er for meg som å komme hjem. Jeg kan gå der i timesvis og bare nyte av alle kloke, absurde, fantasieggende, stygge og vakre verk. Kjenner sterk gjensynsglede når jeg opplever ulike verk som f.eks lydinstallasjonen "Jag tänker på mig själv" av Marianne Lindberg De Geer som består av ulike rop etter mamma. Ropene høres fra forskjellige steder og forvirrer mitt mammahjerte, men også mitt barnehjerte. Det er så enkelt, men så utrolig sterkt.
Definisjonen av kunst blir så tydelig når jeg går rundt i parken og reflekterer: en person definerer seg som kunstner, peker ut noe som kunst og vips har du kunst. Ingen kan komme å bestemme noe annet fordi man gjennom å nekte automatisk blir en del av kunstverkets historie. Kunsten får større betydelse for flere når den tas inn i fine kunstrom og viktige personer skriver om den, forteller om den, eller på annen måte gir den oppmerksomhet.
På veien hjem fra Wanås testet jeg ut å definere alt jeg så som mulige kunstobjekt. Utrolig spennende, utfordrende og gøyal måte å se verden på! Man kan ta hva som helst og gi det en ny betydelse ved å definere det som kunst. Det er en herlig og befriende forståelse av hele kunstbegrepet som også definerer min rolle som kunstner. Duchamp definerte det for 100 år siden og veldig mange kunstnere har testet ut definisjonen i praksis gjennom f.eks å stille ut søplebøtter (Arman med flere) som de definerer som kunst. Og kunstscenen har sagt ja takk så mange ganger at den nesten har skremt bort sitt publikum. Men det er som sagt befriende og gir meg en sterk skapertrang, skaperglede og enorm takknemlighet for at steder som Wanås er tilgjenglige for kunsten og alt den gir.
Så inspirerende!  

(Bare synd at IAA, KRO eller NBK- kortene ikke gjelder i år! 130 kr per per for å komme inn!)

Link til Wanås: 

http://www.wanas.se/svenska/Hem.aspx

 

Läs hela inlägget »
"Blir du lönsam, lille vän av Peter Tillberg. Foto:  Ingrid Forfang "Blir du lönsam, lille vän av Peter Tillberg. Foto: Ingrid Forfang

En miniferie i Stockholm med mine elskede barn og mann gav virkelig ny inspirasjon! Det er utrolig gøy å ha så store barn som vi nå har, barn med egne standpunkter, ideer og viljer. Vi feiret at mellombarnet ble 16 år og alderstankene surrer i hodet. Livet passerer og det er så mye jeg skulle ha gjort som jeg enda ikke har rukket eller turt å rekke. Noen ganger kan jeg bli lamslått av slike tanker, andre ganger veldig inspirert til å kave opp armene og realisere ideer og drømmer. At eldstemann tok nattåget opp for å feire lillebror gjorde dagen komplett. Noen dager er lengre enn andre og denne dagen ble en dag hvor vi alle syntes det var en evigehet siden vi sang bursdagssangen ved sengekanten på morgenkvisten fordi vi opplevde så mye. Båtturer, Gröna Lund hvor de hadde vegetariske kebab med oumph, byvandring, shopping for noen og kunst for andre og en hei dundrende middag i gamla stan. 

"Kunst for andre" innebærer at jeg og Orion slapp shopping på NK og kunne nyte av kunsten på moderne museet. Det er godt å se igjen god gammel kunst som jeg har et forhold til. F.eks var gjensynsgleden stor (fra min side, vet ikke helt om hr Geit følte det på samme måte) når geten med bildekket, Rauschenbergs "Monogram", stod der rett framfor meg. Jeg fikk lyst til å gi den en klem, men kunne ikke fordi den står bak skuddsikkert glass så jeg tok et bildet av den istedenfor. Det er noe sørgelig med den. En utstoppet geit med maling i ansiktet og et bildekk rundt magen. Om det var et selvportrett som en del kunstvitere antyder, opplever jeg det som skildring av en utrolig fargesterk person som føler seg litt malplassert og alene. Geiten har forlatt flokken og funnet en helt egen vei. Jeg kan kjenne meg igjen i den mange ganger og det er vel derfor den betyr så mye for meg. Å være barn av en splitret familie gjør at man må finne sin egen vei. I mitt tillfelle ble det kunstens vei til tross for at jeg ikke fikk oppleve kunst som barn og ikke kommer fra noen kunstinteressert familie, noe som mange ganger har vært tøft og ensomt.

Et annet kjent bilde som rører meg er Peter Tillbergs kanskje mest kjente verk "Blir du lönsam, lille vän?" Det maleriet får det til å klø i fingrene etter å male for det er så fint malt, tenkt og komponert. En sann glede for sjel og øyet. Peter Tillberg levde 1946-2016, en utrolig dyktig kunstner som det er verdt å stifte bekjentskap med hvis du ikke allerede har gjor det. Så dagens bloggbilde får bli "blir du lönsam, lille vän" - elsker den tittelen, altså!


 

Läs hela inlägget »
Coach in my studio! YES :) Foto: Orion Righard Coach in my studio! YES :) Foto: Orion Righard

I dag skinner sola og humøret har stiget med den. Jeg har fått en ny sofakrok i atelieret og sitter her med laptopen og storkoser meg mens jeg surfer rundt og drømmer meg bort til tusen og en steder i verden, alle kreative plasser der kunsten får vokse fram på ulike stimulerende måter. Kom på at jeg vil dele hele denne prosessen her på bloggen. Har funnet noen interessante prosjekt som jeg vil søke til. Tro meg, jeg vet at man sannsynligvis må tåle en jævla masse nei framover og jeg er beredd! Det er som å søke jobb, tror jeg. 95 søkere, en får jobben. Og når man har vært så dårlig på nettverking som jeg har vært de siste årene pga tidsnød, komfortsoner, småbarn etc (mye man kan skylle på..) kan man ikke annet enn å regne med at neiene hagler ned. Men den som ikke prøver har ikke noen sjanse i det hele tatt, så nå er det bare å hoppe i det.  

Først havnet jeg på en facebookside for kunstnere som heter søknadsfrister for kunstnere! Det er vel den beste og snilleste tittelen på en fb-side ever! For jeg får alltid følelsen av å være for sent ut når jeg søker etter noe på nettet. Søknadsfristen var alltid i går. Så yes og applaus til denne siden hvis den virkelig lever opp til navnet sitt!

Deretter googler jeg artist in residence og kommer til denne siden: http://www.resartis.org/en/residencies/  <3 <3 <3 dream on!

Og så kom jeg til å tenke på Can Serrat og fikk plutselig så veldig lyst til å reise dit igjen. Jeg og Orion var der på overraskelses-bryllupsreise som vi fikk i bryllupspresang av alle vennene våre i 2002! Det var så utrolig fint og jeg vil tilbake. Ser at man kan søke grant og få dekket nesten alle kostnader. Og akkurat nå skulle det ha passet veldig bra, for nå har vi utrolig mye utgifter som hele tiden dukker opp og stresser. Tenåringer og gamle bygninger som krever vedlikehold koster skjorta… Å drømme koster i alle fall ingenting og det gjør det ikke å skrive en søknad heller :)
Neste søknadsperiode er i oktober så vidt jeg kan se: http://canserrat.org/category/call   
Om Can Serrat er like fint nå som i 2002 kan jeg bare anbefale alle kunstnere/forfattere å reise dit! Med eller uten grant. Har fantastiske minner derfra og blir helt varm i magen her jeg sitter og  tenker på at alle våre fantastiske venner gjorde disse minnene mulige. Og tenk at vi elsket jobbene våre så mye at den beste bryllupsreisen vi kunne tenke oss var en barnefri arbeidsuke i Spania! Halleluja til kjærligheten og kunsten sier jeg bare!

Neste interessante lenke: Kulturkontakt Nord. Skal inn og sjekk ut den nærmere nå.  

Elsker dette med sofa-hjørne altså! Skal faktisk spørre Orion om han kan ta et bilde av min nye "arbeidsplass" som jeg kan legge ut som dagens blogg-bilde :)

Ha en fortsatt fin dag!

/Ingrid



 

Läs hela inlägget »

Humøret har vært ganske dårlig i dag. Skyller på regn og ruskevær. Savner sol og sommer og feriefølelser. Men på grunn av manglende pass må vi bli i Sverige. Umulig å få pass før september/oktober og man må bestille passtid. Hele den "stengte-grense-greien" er så feil og vond at jeg blir helt lei når jeg tenker på det.  Den historien som skrives nå når det gjelder flyktninger og stengte grenser, er ingen historie Europa eller Skandinavia kommer til å bli særlig stolt over. Jeg skulle ha kunnet skrive så mye om det, men det er det allerede så mange andre kloke som har gjort at jeg lar det være. Men for å være tydelig: ÅPNE OPP GRENSENE FOR FAEN! Kremt. 
Vi har i alle fall planlagt å ta en miniferie til Stockholm med familien på grunn av manglende pass. I siste liten fikk vi bestilt rom i gamla stan og alle begynte å glede seg til å utforske hovedstaden. Men så ringte eldstemann som plutselig fikk et jobbetilbud som han ikke kunne takke nei til og jeg må bare innse at en ny tid har kommet. Tiden da det var en selvfølge at vi alle fem reiste rundt sammen er forbi. Kan deppe over det, eller se at det gir nye muligheter på sikt. Uansett er jeg utrolig takknemlig for alle reisene vi faktisk har fått sammen som familie i løpet av årene som har gått. De har gitt meg enormt mye. 

Småbarnsperioden er definitivt forbi. Og det betyr en ny frihet. Plutselig kan jeg tenke meg å søke om artist-in-residence plasser rundt omkring i verden og jobbe borte noen måneder! Ja, det vil jeg gjøre om jeg får mulighet! Skulle passe meg perfekt å møte nye mennesker med nye tanker, komme meg ut av min trygge komfortsone og klive inn i nye rom. Så nå er det vel bare å sette i gang med søknader hit og dit og vente på svar.  Søke penger, søke artist-in-residence programmer i hele verden, søke om å stille ut på steder jeg gjerne skulle stille ut på. Ja, herregud, det er masse spennende å ta tak i framover. Og alt går under mitt neste store kunst-prosjekt: Male med skygger (som er en fortsettelse av skyggemaleriene jeg allerede har laget).

Appropo det, jeg må fortelle noe som skjedde da jeg skulle henge opp bilder i det lille rommet som jeg laget til minne om Ahnikee, min beste venninne. Bildet herunder heter "tomrom" og da jeg skulle belyse det oppdaget jeg at lyset formet et skyggebilde på veggen tvers over rommet. Det var som om Ahnikee klev ut av bildet og inn i rommet, som om hun virkelig var der sammen med meg. Fine fine Ahnikee som jeg savner hver eneste dag.  Er så takknemlig for alle samtaler jeg fikk ha med henne, men veldig sår over alle de samtalene jeg vil ha, men som jeg aldri kommer til å få. Håper iallefall hun har det bra hvor hun enn er. 

God natt.

/Ingrid

Läs hela inlägget »
Artister som verlkigen bjuder på sig själva med Wille Crafoord och Kristin Amparo Artister som verlkigen bjuder på sig själva med Wille Crafoord och Kristin Amparo

Startet dagen med Gurmukhs kundalini yoga under solen ute i hagen. Hvilken kraft! 

Dette er den siste uka vi har utstillingen i gang, så om du vil se den, er det bare å høre av seg til meg på telefonnummer 072-2218242 så åpner jeg døra og tenner lampene. Under utstillingsperioden har jeg kjent en enorm takknemlighet mot alle flinke gallerister som har solgt bildene våre opp gjennom årene. Uten dem, kunne vi neppe ha klart oss! Selv kan jeg tydeligvis ikke ta betalt for en kopp kaffe en gang!


Må forresten dele en fin opplevelse jeg hadde her om dagen:
Vi kom løpende til Knutstorp borg i siste sekund før hovturnekonserten hadde rukket å begynne.  Vi stod på gjestelisten og det pinlige var at vi ikke hadde bedre unnskyldning til vår sene ankomst enn at vi hadde glemt bort tiden og gjennomførte Gurmukhs yogapass! 
I pausen gikk døtrene våre bort til en av artistene, Kristin Amparo, og spurte om de kunne få danse til et av numrene, din soldat. -Självklart får ni det! Vad kul! Og vips sprang jentene avsted og trente inn et dansenummer i løpet av få minutter. De ble ropt opp til scenen og gav oss et dansenummer full av herlig energi. Jeg tar av meg hatten for disse jentene og for Kristin Amparo som spontant lot det skje! Deler noen bilder fra mobilen slik at dere også får en liten smakebit:) Har i ettertid blitt Amparo-fan for den dama har en stemme som virkelig berører meg og minner meg om at jeg har hår på kroppen som kan reise seg!

 

Läs hela inlägget »
Solen skiner och Ven lockar så vi bestämde att vi skippar öppetiderna. Det är fortfarande möjligt att se utställningen om du skickar ett sms till 072-2218242 så vi avtalar en tid som passar för visning.  Hoppas detta inte ställer till det för någon! Ha en underbar dag och sommarhelg!

Soliga hälsningar från Ingrid
Läs hela inlägget »
En ovanlig utställning i Ask har fått en egen sida med film och bilder från vernissagen. Kolla in den och kom hit idag när vi har öppet mellan 14-19. Idag är det jag som vaktar utställningen och steker norska våfflor och gör gott kaffe till den som är sugen. Hoppas på mycket folk, för det är tråkigt annars.

Må så gott,

Ingrid
Läs hela inlägget »

Nå henger endelig utstillingen og jeg er fornøyd:) Det strømmet inn overraskende masse folk, kjente og ukjente, til åpningen og til tider fikk jeg nesten følelsen av at jeg befant meg i en storby. Jeg hadde tenkt å forberede en tale, men rakk det ikke og angret det litt når jeg stod der uforberedt og kjente at tunga vokste i munnen. Talen ble derfor litt kort og jeg glemte store deler av alt jeg ville si, - blant annet glemte jeg å takke de mange som har hjulpet til den siste tiden med å få lokalet til å bli utstillings-vennlig,- ikke minst vår nye fantastiske medarbeider, Dominic, som vi setter så stor pris på. Men publikum var snille og forståelsesfulle og kastet hverken egg eller tomater og kom til og med med fine og inspirerende tilbakemeldinger. (Men neste gang prioriterer jeg en huskelapp før jeg kaster i meg en matbit.  Heller sulten og forberedt enn mett og uforberedt!)  Til tross for den fattige talen ble kvelden av det ekstra hyggelige slaget og jeg kjenner meg utrolig heldig som har så mange flotte og inspirerende mennesker rundt meg! Så takk til alle dere som kom <3 Og til Mathias Landæus for musikken! Den gav utstillingen en ekstra nerve selvom den druknet noe i alt prat. Nå er den en del av utstillingen. Elsker samarbeidet mellom øret og øyet i kunstens tegn.  Håper på flere musikk/billedkunstprosjekt der musikk møter billedverden og blandes til en egen stemning og opplevelse. 

Forresten, om du nå sitter og leser dette og ikke er så langt borte: Kom innom! Jeg sitter i dette øyeblikket med norsk vaffelrøre, veldig god nymalt kaffe og venter på at folk skal komme! Åpningstider: tirsdag-søndag 14-19!

 

loading...
Läs hela inlägget »

Fy fasiken så heldige vi er, jeg och Orion! Det å bygge opp en utstilling her hjemme, er mye morsommere enn jeg hadde kunnet forestille meg! Tror dette blir bra:)
 

Läs hela inlägget »
Mathias Landaeus Foto: Alf Ljundkvist Mathias Landaeus Foto: Alf Ljundkvist

Idag skriver jag på svenska eftersom följande happening kommer att hända här i Ask, Röstånga, Svalöv, Skåne, Sverige:

Den 8. juli kl. 20.00 öppnar vi sommarutställning i Ask! Ingen mindre än Mathias Landaeus kommer och spelar! Hans senaste "from the piano" har fått fantastisk mottagande med 5/5 i DN och 6/6 i SvD! Och kolla in teasern: https://www.youtube.com/watch?v=L8vfNpNG9QU
Jo, gissa om vi ser så fram emot detta!

I detta nu har ca 600 dockor har tagit plats på scenen, spotlights är inköpta och hallen är nymålad.

Öppetider kommer bli 14.00-19.00 varje dag utom måndagar från 9.juli - 7.augusti. Man kan köpa gott kaffe, våfflor, saft, våra kylskåpsmagneter, grafik och möjligen lite konstnärsmaterial till den som blir inspirerad! 

Utställningen och konserten är ett samarbetsprojekt mellan AskArt och kulturföreningen Akustik.


Välkommen!!


 

Läs hela inlägget »

I dag har jeg endelig blitt ferdig med et maleri som har stått på staffeliet en god stund! Tror det får tittelen "Vannpytten". Jeg har fotografert prosessen med mobiltelefonen underveis fordi jeg selv synes det er spennende å se hvordan andres bilder blir til. Maleriet skal med på min planlagte sommerutsilling her i Ask. Motivet er hentet fra et fotografi jeg tok av min datter for noen år siden.
Det er et selvportrett i støvelen. En refleksjon om at det er morsommere å være barn enn voksen. Et barn hopper gjerne i vannpytter hylende av lykke, blir klissbløt, men ler og utforsker videre. Kan bli rasende på voksne som velment bryter inn med tørre formaninger om at man kan bli våt, syk eller til og med møkkete. Men plutselig en dag slutter man å hoppe i vannpyttene fordi man har mistet lysten og fordi man ikke lenger kan se det vanvittig morsomme man hastig passerer med ett huff og et surt uttrykk i ansiktet. Er så takknemlig for barna som påminner meg om leken, den livsviktige delen av livet. 

loading...

I morgen begynner barnas sommerferie! Det betyr at helt skoleår til har gått.
Og jeg får Sousou Cissokos sang i hodet med teksten "jag vill stoppa tiden, samtidigt se dig växa" En av mine livs store  opplevelser var når Sousou og Maher sang den sangen i Dakar mens våre døtre danset til. Kommer aldri til å glemme det. Om du ikke allerde har gjort det: Ta en titt på deres webside : http://www.sousoumaher.se  Fantastiske mennesker og musiker!

 

Läs hela inlägget »
Fra serien "Red words" (olje på lerret, 60 cm x 60 cm, 2006) Fra serien "Red words" (olje på lerret, 60 cm x 60 cm, 2006)

For ca 10 år siden. i 2006, hadde vi akkurat fått tak i et webkamera. Vi testet det ut med to gode venner og var superbegeistret over nye muligheter. På den tiden hadde vi en pc og klippet sammen videon i movie maker. To gode venner, Jens Lodèn og Kristina Nilsson, komponerte musikken og jeg og Orion lagde musikkvideon med vårt simple kamera. Vi brente den på DVD og vips så ble den borte og kom ikke fram før en opprydningsskjau vi hadde i helgen. Nå har jeg konvertert den og vil dele den her for jeg synes det var så herlig å se den igjen! Den har noe eget som jeg liker til tross for den lave oppløsningen. 
Vi fire samarbeidet under navnet Contemporary Fine, men det ble mest intressante idéutvekslinger og en evig lek som aldri ble noe mer enn akkurat det, hvilket var veldig verdifult og utviklende.
Og appropo rydding: jeg planlegger å ha en utstilling i vår egen lokal denne sommeren, en sommerutstilling med nyere og eldre malerier, tegninger, installasjoner, grafikk og skulpturer. Først hadde jeg tenkt til å åpne den med brask og bram den 1.juli, men må utsette det minst en uke til den 8. juli. Da blir det vernissage om alt går som jeg vil:) Ettersom det ikke finnes butikker eller lignende her i Ask, tenkte jeg at besøkende kan få kjøpe seg en god kopp kaffe, vi har jo  en fantastisk kaffemaskin, og vafler med syltetøy i tillegg til kjøleskapsmagneter, grafikk og muligens litt inspirerende tegnematerial. Følg med her for å se om det blir virkelighet eller ikke! 


 

Läs hela inlägget »
Pettson og Findus gjør oss selskap når vi spiser lunsj Pettson og Findus gjør oss selskap når vi spiser lunsj

I helgen hadde jeg gleden av å ha mange herlige unger rundt meg. Vi stakk til Dunkers Kulturhus i Helsingborg hvor det var utstilling med Sven Nordqvist, skaperen av Mamma Mu, Pettson og Findus og en hel del andre morsomme tegninger og fortellinger for barn. Kan ikke tenke meg et bedre sted å ta med 6 barn i alderen 2-10 år! Nordqvists fasinerende verdner inspirerte oss alle med sine fantastiske og fantasifulle detaljer. Utstillingen var lagt opp på en fabelaktig måte som lar barn få være lekende og utforskende. Vi hadde med lunsj som vi spiste inne på utstillingen med selskap av selveste Pettson og Findus! Et av mange høydepunkt!

Pedagog har omvisning for barna (og vi voksne lytter intenst) Pedagog har omvisning for barna (og vi voksne lytter intenst)


Dunkers Kulturhus bød på flere intressante utstillinger. Vi klev inn i Vivian Maiers hemmlige billedverden i lokalene ved siden av Pettson og Findus. En helt annen verden åpnet seg. På denne utstillingen var det "familielørdag", et veldig populært innslag i gruppa vår! En pedagog viste oss rundt og forklarte på en tydelig og spennende måte om Maiers hemmeligheter. Og wow, hvilken utstilling!  Så utrolig givende og inspirerende! Jeg elsker de gangene kunsten gir et ekstra pirr i magen som lokker fram min egen skapertrang! Og jeg blir så imponert når pedagoger får barn til å se dypere inn i kunsten gjennom ulike hjelpemidler som quiz, hemmelige tekster som de fikk lage selv osv. Så tommelen opp for Dunkers kulturhus og stort takk! Plutselig oppdaget vi at vi hadde vært på utstillingene i  nesten fire timer (!) med hele barneskaran uten å en gang bli trøtte i føttene!. Det i seg selv gir vel rett til høyeste stjernekast!
Og heldigvis hadde jeg med meg kameraet og fikk tatt et bilde inspirert av Vivian Maier som jeg gleder meg til å jobbe videre med! (Viser det senere når resultatet er ferdig)

Helgen før det var vi på en utstilling på galleri Leger i Malmö som viser Martin Wickströms malerier. Saftige fine oljemalerier i klare farger i ulike störrelser. Prisene på maleriene var enda saftigere enn fargene i seg selv: 235000kr for et maleri som er 200 x 160 cm stort og 45000kr for et lite bilde 40 cmx35 cm! Det du! Så jeg kjøpte ingenting. Tenkte at vi kan male selv isteden og spare de pengene denne gangen, haha :) Og lurer veldig på hvordan man kan få og ta så mye betalt

Bortsett fra å oppleve andres kunst, hvilket er noe av det beste jeg vet, holder jeg på med en ny plan når det gjelder mitt eget skapende.  Fikk plutselig lyst til å sette opp en utstilling i "salen" her i Ask og dermed ha AskArts første sommerutstilling på hjemmebane! Så nå er det litt restaurering som er på gang igjen! Og til det har vi fått fantastisk hjelp fra uventet hold. Herlig!

Om alt går som jeg vil, åpner vi utstillingen 1.juli og holder sommeråpent fram til 1.august.  I så fall er alle hjertlig velkomne hit, så klart! Jeg kommer til å holde bloggen oppdatert om tider etc. 

Ha det fint så lenge!

/Ingrid

Forresten! Jeg må bare by på litt bilder fra hagen! Sommeren er er her, jippie!


 

Läs hela inlägget »

Noen ganger klaffer alt. 
Har akkurat kommet hjem fra en tur til Norge som jeg kommer til å leve lenge på! Så inspirernde:)

På kort varsel kjørte vi opp bilder. Når det er mange bilder som skal oppover er det bedre å kjøre selv enn å sende dem fordi tollerne ofte ikke kan jobben sin. Bildene blir derfor som regel sittende fast og våre kjære kunder får feilaktige krav i posten. Veldig mye unødvendig jobb for alle involverte parter, men nok om det! 

"Red City" på plass Foto: Lillian Jansen "Red City" på plass Foto: Lillian Jansen

I tilhengeren hadde vi med et maleri som heter "Red City" som vi hadde gleden av å få levere rett på døra! Alltid spennende å se hvor bildene havner, særlig de største. "Red City" har aldri vært vist på utstilling, bare på nettet og derfor var jeg litt ekstra spent på hvordan det skulle bli. Men vi ble heldigvis fornøyde alle sammen!

Gry og Orion i nytt lokale Gry og Orion i nytt lokale

Noe av det aller beste jeg vet er å sitte i bilen sammen med Orion på en motorvei og prate om alt og ingenting. Da fosser ideene, planene smides og livet er som friheten selv. I bilen hadde vi med ny grafikk av Orion som har fått superbra respons. Vår agent stilte opp og tok imot bildene selvom det var søndag og på veldig kort varsel.  Hva skulle vi ha gjort uten henne?! Siden sist har hun flyttet inn i nye lokaler som egner seg veldig godt til formidlingen, så det var ekstra hyggelig å komme innom. Takk, Gry!

Fra Matthew Barneys utstilling på Astrup Fearnley museet Fra Matthew Barneys utstilling på Astrup Fearnley museet
I tillegg til bildeleveranser og møter med fantastiske mennesker jeg er glad i (you know who you are),  rakk vi å se flotte utstillinger på både Astrup Fearnley kunstmuseum (Matthew Barney,- fantastisk) og Kunstverket (Inger Sitter- også fantastisk) og jeg anbefaler begge to på det varmeste.

Fra samlingen er det som vanlig Polke og Kiefers bilder som inspirerer meg på sine helt egne måter. Det er som om bildene snakker til meg langt nede i magen og gir meg noe jeg ikke klarer å beskrive med ord. Tror de berører min egen skaperkraft. I alle fall trigger de igang noe i magen som gjør at jeg får veldig lyst til å male. Det er det heldigvis mange verk som gjør :) 

Swan Dier Qaradaki i orange Swan Dier Qaradaki i orange

En som rørte litt ekstra denne gangen hang ikke på noe museum, men sto og tegnet på store vegger mellom Aker Brygge og Rådhuset. Han heter Shwan Dler Qaradaki og formidler viktige ting gjennom kunsten sin. Tommelen opp for hele prosjektet som åpner i begynnelsen av juni! Ta en titt på hans hjemmeside hvis du er nysgjerrig: http://www.qaradaki.com 
 

Noe kunst berører meg ikke på andre måter enn at jeg blir imponert over at de har havnet på et fashionabelt visningssted till tross for at de er dårlige i mine øyne. Jeg har sluttet å bruke så mye tid på dem. All kunst er ikke bra kunst og må heller ikke være det. Fordelen med et dårlig verk som vises er at det ofte følger med et helt orkester som løfter det opp til nye høyder :) Og det i seg selv er inspirerende til å bli frier og mindre kritisk. 

Så takk Oslo for denne gang! Håper vi snart er tilbake!

Läs hela inlägget »
Tommy og Astrid i farten <3 Tommy og Astrid i farten <3
Sitter her og kjenner så stor takknemlighet over alt mulig! Rundt meg har jeg fantastiske mennesker som inspirerer og gjør meg så glad! Kan f.eks nevne fantastiske Tommy og Astrid som plutselig dukket opp for å hjelpe til med å restaurere den ene leiligheten i den ene av skolene! Nye gulv, nytt bad, nye vegger og masse maling.  Som om det ikke var nok: Nå har Tommy dessuten fikset nødutgangen til "salen" gjennom kulturforeningen Akustik! Helt fantastisk! Det betyr at vi igjen kan arrangere konserter i Ask! Jippie! Takk og takk og takk til Tommy som er en sann motor i Röstånga gjennom alt du kan og alt du gjør!
Og Tommy er ikke den eneste som gjør noe her i området. Her rundt omkring bor det veldig mange positive og initiativrike mennesker som man bare kan beundre. Mennesker med ideer og krefter som kaver opp armene og tar krafttak sammen. Les f.eks denne artikkelen om hvordan en positiv integrering kan se ut med eksempel fra Röstånga: http://www.altinget.dk/artikel/udkantssvenskere-og-syriske-flygtninge-skaber-liv-i-doedsdoemt-landsby
Det er virkelig gøy å bo på et sted man er stolt over:)!

En helt annen sak jeg er sprudlende glad for er at bokføringen for 2015 nesten er i boks og viser at fjorårets omsettning ble rekordhøy! Utrolig gøy!  Hadde aldri trodd at det skulle gå så bra uten galleri Sult, men det gjør det og det feiret vi med tango og en flaske sprudlende Prosecco!

Herunder deler jeg noen av dagens fine øyeblikk i form av foto. 

Ha en herlig dag, alle! 



/Ingrid

 
Läs hela inlägget »

På arbetsförmedlingen finns nu denna annons och vi har redan fått in många mycket intressanta ansökningar!
Vi kommer att läsa genom alla och kontaktar 5 för intervju. Efter sista ansökningsdag, den 15.april,  får du ett svar av oss. Vi ser fram emot att höra av dig om du tror detta jobbet passar dig :)


Vaktmästare/ Fastighetsskötare
AskArt
Publicerad: 2016-03-29, Annons-ID: 0016-170691
Ort: Svalöv  (Kommuninformation), 1 plats 
Yrke: Vaktmästare 
Sista ansökningsdag: 2016-04-15 

Verksamhetsbeskrivning 
AskArt är ett litet företag med inriktning på konst, beläget i Asks gamla skolor i Svalövs kommun sedan år 2000. Vi producerar konst som ställs ut och säljs i olika gallerier i främst Norge, men även i andra länder. I Ask har vi lokaler och lägenheter som vi hyr ut, samt en verkstad, ateljéer och egen bostad. 

Arbetsuppgifter 
Sköta om två fastigheter (underhåll och renovering), trädgård, parkeringsplats och ett garage, samt vara ateljéassistent när det behövs. 

Utbildning/Erfarenhet 
Ingen utbildning behövs, men körkort är en fördel. Meriterande med utbildning inom snickeri, fastighetsskötsel, el. 
Gärna vana av fastighetsskötsel, renovering och rädgårdsarbete. 
Att kunna göra sig förstådd inom något av följande språk: 
svenska, norska, engelska, flamländska, franska eller tyska. Du kan gärna kombinera jobbet med t. ex SFI
Varaktighet, arbetstid
Tillsvidare
Deltid
Tillämpar 3 månaders provanställning. deltid, 50 % till en början.
Tillträde
Enligt överenskommelse
Lön
Fast månads- vecko- eller timlön
Enligt överenskommelse
Ansökan
Sista ansökningsdag: 2016-04-15
Skriftlig ansökan ställd till : AskArt, Ask skola 728 26868 Röstånga att. Ingrid Forfang
Vi tar emot ansökan via e-post: info@askart.se
Kontaktpersoner
Ingrid Forfang  info@askart.se

Arbetsgivare
AskArt
Postadress
AskArt 
268 68 Röstånga 
26868 RÖSTÅNGA 


E-post: info@askart.se
 

Läs hela inlägget »

Det har vært stille her lenge. Altfor lenge. Men livet er intensivt og tiden strekker sjelden til, heldigvis.

Vil bare si at det går fantastisk bra med oss og for oss :)! Vi holder fortsatt i gang våre mamma og pappa-uker og anbefaler det varmt til alle som lever i par og har barn! Det er rett og slett knirkefritt!
Og gir masse med frihet i de ukene man jobber.
Noen ganger har man dessuten veldig flaks!: Må jo bare fortelle at for to uker siden fikk jeg en melding: vil du reise til Tyrkia og bli ungdomsleder om tre dager? Reise, kurs, mat og hotell er betalt! Det skulle være min jobbuke, så kysten var helt klar. Hvem takker nei til noe sånt? Jeg stakk til Izmir hvor jeg fikk nye venner fra Hellas, Tyrkia, Norge, Tsjekkia og Sverige og deltok i et veldig givende Erasmus+ prosjekt om entreprenørskap. Det var et intensivt opplegg som var utrolig inspirernde, ikke minst for vårt eget lille AskArt.  Jeg ble plutselig klar over at jeg elsker å jobbe i en gruppe, noe som var overraskende ettersom jeg har jobbet alene i så mange år!  Så nå ser jeg etter mulighetene for å utøke AskArt slik at vi blir flere her som kan nyte av morgenkaffen samtidig som dagens og morgendagens planer smides. Vil ha den gruppa som jobber mot samme mål og som kan feire hver steg på veien. Vi har såvidt begynt den reisen gjennom å kontakte arbeidsformidlingen for å lete etter en hendig vaktmester! Så om du er en sådan, eller kjenner noen som er det osv.. da vet du! 
I tillegg åpner vi også opp for muligheten til å få en assistent til våre atelier som kan søke ateliestipend på http://www.konstnarsnamnden.se/assistentstipendium
Til den personen har vi både atelier og gratis boende:) 

Dessuten har jeg fått inspirasjon til andre prosjekter og ser at våre fastigheter i Ask er guld verdt med tanker på eventuelle workshop, kurs etc. Så nå holder jeg på å tenke ut hvordan vi eventuelt kan lage fine sovesaler på loftet i anknyttning til salen som egner seg perfekt til kurs, workshop osv. Tror vi kan få til spennende inkluderende prosjekter der ulike kunstuttrykk møtes og der også ulike kulturer kan møtes. 
Jo, livet er spennende akkurat nå! 

Håper dere nyter like mye av våren som jeg og at inspirasjonen er på topp!
Om ikke, anbefaler jeg å jogge i skogene eller å trene etter denne videon med min helt Gurmukh : http://www.dailymotion.com/video/x1s1a4j_kundalini-yoga-gurmukh_school Den har forandret mitt liv til det bedre!

God påske:) 

/Ingrid

Läs hela inlägget »