2016 > 08

"Blir du lönsam, lille vän av Peter Tillberg. Foto:  Ingrid Forfang "Blir du lönsam, lille vän av Peter Tillberg. Foto: Ingrid Forfang

En miniferie i Stockholm med mine elskede barn og mann gav virkelig ny inspirasjon! Det er utrolig gøy å ha så store barn som vi nå har, barn med egne standpunkter, ideer og viljer. Vi feiret at mellombarnet ble 16 år og alderstankene surrer i hodet. Livet passerer og det er så mye jeg skulle ha gjort som jeg enda ikke har rukket eller turt å rekke. Noen ganger kan jeg bli lamslått av slike tanker, andre ganger veldig inspirert til å kave opp armene og realisere ideer og drømmer. At eldstemann tok nattåget opp for å feire lillebror gjorde dagen komplett. Noen dager er lengre enn andre og denne dagen ble en dag hvor vi alle syntes det var en evigehet siden vi sang bursdagssangen ved sengekanten på morgenkvisten fordi vi opplevde så mye. Båtturer, Gröna Lund hvor de hadde vegetariske kebab med oumph, byvandring, shopping for noen og kunst for andre og en hei dundrende middag i gamla stan. 

"Kunst for andre" innebærer at jeg og Orion slapp shopping på NK og kunne nyte av kunsten på moderne museet. Det er godt å se igjen god gammel kunst som jeg har et forhold til. F.eks var gjensynsgleden stor (fra min side, vet ikke helt om hr Geit følte det på samme måte) når geten med bildekket, Rauschenbergs "Monogram", stod der rett framfor meg. Jeg fikk lyst til å gi den en klem, men kunne ikke fordi den står bak skuddsikkert glass så jeg tok et bildet av den istedenfor. Det er noe sørgelig med den. En utstoppet geit med maling i ansiktet og et bildekk rundt magen. Om det var et selvportrett som en del kunstvitere antyder, opplever jeg det som skildring av en utrolig fargesterk person som føler seg litt malplassert og alene. Geiten har forlatt flokken og funnet en helt egen vei. Jeg kan kjenne meg igjen i den mange ganger og det er vel derfor den betyr så mye for meg. Å være barn av en splitret familie gjør at man må finne sin egen vei. I mitt tillfelle ble det kunstens vei til tross for at jeg ikke fikk oppleve kunst som barn og ikke kommer fra noen kunstinteressert familie, noe som mange ganger har vært tøft og ensomt.

Et annet kjent bilde som rører meg er Peter Tillbergs kanskje mest kjente verk "Blir du lönsam, lille vän?" Det maleriet får det til å klø i fingrene etter å male for det er så fint malt, tenkt og komponert. En sann glede for sjel og øyet. Peter Tillberg levde 1946-2016, en utrolig dyktig kunstner som det er verdt å stifte bekjentskap med hvis du ikke allerede har gjor det. Så dagens bloggbilde får bli "blir du lönsam, lille vän" - elsker den tittelen, altså!


 

Läs hela inlägget »
Coach in my studio! YES :) Foto: Orion Righard Coach in my studio! YES :) Foto: Orion Righard

I dag skinner sola og humøret har stiget med den. Jeg har fått en ny sofakrok i atelieret og sitter her med laptopen og storkoser meg mens jeg surfer rundt og drømmer meg bort til tusen og en steder i verden, alle kreative plasser der kunsten får vokse fram på ulike stimulerende måter. Kom på at jeg vil dele hele denne prosessen her på bloggen. Har funnet noen interessante prosjekt som jeg vil søke til. Tro meg, jeg vet at man sannsynligvis må tåle en jævla masse nei framover og jeg er beredd! Det er som å søke jobb, tror jeg. 95 søkere, en får jobben. Og når man har vært så dårlig på nettverking som jeg har vært de siste årene pga tidsnød, komfortsoner, småbarn etc (mye man kan skylle på..) kan man ikke annet enn å regne med at neiene hagler ned. Men den som ikke prøver har ikke noen sjanse i det hele tatt, så nå er det bare å hoppe i det.  

Først havnet jeg på en facebookside for kunstnere som heter søknadsfrister for kunstnere! Det er vel den beste og snilleste tittelen på en fb-side ever! For jeg får alltid følelsen av å være for sent ut når jeg søker etter noe på nettet. Søknadsfristen var alltid i går. Så yes og applaus til denne siden hvis den virkelig lever opp til navnet sitt!

Deretter googler jeg artist in residence og kommer til denne siden: http://www.resartis.org/en/residencies/  <3 <3 <3 dream on!

Og så kom jeg til å tenke på Can Serrat og fikk plutselig så veldig lyst til å reise dit igjen. Jeg og Orion var der på overraskelses-bryllupsreise som vi fikk i bryllupspresang av alle vennene våre i 2002! Det var så utrolig fint og jeg vil tilbake. Ser at man kan søke grant og få dekket nesten alle kostnader. Og akkurat nå skulle det ha passet veldig bra, for nå har vi utrolig mye utgifter som hele tiden dukker opp og stresser. Tenåringer og gamle bygninger som krever vedlikehold koster skjorta… Å drømme koster i alle fall ingenting og det gjør det ikke å skrive en søknad heller :)
Neste søknadsperiode er i oktober så vidt jeg kan se: http://canserrat.org/category/call   
Om Can Serrat er like fint nå som i 2002 kan jeg bare anbefale alle kunstnere/forfattere å reise dit! Med eller uten grant. Har fantastiske minner derfra og blir helt varm i magen her jeg sitter og  tenker på at alle våre fantastiske venner gjorde disse minnene mulige. Og tenk at vi elsket jobbene våre så mye at den beste bryllupsreisen vi kunne tenke oss var en barnefri arbeidsuke i Spania! Halleluja til kjærligheten og kunsten sier jeg bare!

Neste interessante lenke: Kulturkontakt Nord. Skal inn og sjekk ut den nærmere nå.  

Elsker dette med sofa-hjørne altså! Skal faktisk spørre Orion om han kan ta et bilde av min nye "arbeidsplass" som jeg kan legge ut som dagens blogg-bilde :)

Ha en fortsatt fin dag!

/Ingrid



 

Läs hela inlägget »

Humøret har vært ganske dårlig i dag. Skyller på regn og ruskevær. Savner sol og sommer og feriefølelser. Men på grunn av manglende pass må vi bli i Sverige. Umulig å få pass før september/oktober og man må bestille passtid. Hele den "stengte-grense-greien" er så feil og vond at jeg blir helt lei når jeg tenker på det.  Den historien som skrives nå når det gjelder flyktninger og stengte grenser, er ingen historie Europa eller Skandinavia kommer til å bli særlig stolt over. Jeg skulle ha kunnet skrive så mye om det, men det er det allerede så mange andre kloke som har gjort at jeg lar det være. Men for å være tydelig: ÅPNE OPP GRENSENE FOR FAEN! Kremt. 
Vi har i alle fall planlagt å ta en miniferie til Stockholm med familien på grunn av manglende pass. I siste liten fikk vi bestilt rom i gamla stan og alle begynte å glede seg til å utforske hovedstaden. Men så ringte eldstemann som plutselig fikk et jobbetilbud som han ikke kunne takke nei til og jeg må bare innse at en ny tid har kommet. Tiden da det var en selvfølge at vi alle fem reiste rundt sammen er forbi. Kan deppe over det, eller se at det gir nye muligheter på sikt. Uansett er jeg utrolig takknemlig for alle reisene vi faktisk har fått sammen som familie i løpet av årene som har gått. De har gitt meg enormt mye. 

Småbarnsperioden er definitivt forbi. Og det betyr en ny frihet. Plutselig kan jeg tenke meg å søke om artist-in-residence plasser rundt omkring i verden og jobbe borte noen måneder! Ja, det vil jeg gjøre om jeg får mulighet! Skulle passe meg perfekt å møte nye mennesker med nye tanker, komme meg ut av min trygge komfortsone og klive inn i nye rom. Så nå er det vel bare å sette i gang med søknader hit og dit og vente på svar.  Søke penger, søke artist-in-residence programmer i hele verden, søke om å stille ut på steder jeg gjerne skulle stille ut på. Ja, herregud, det er masse spennende å ta tak i framover. Og alt går under mitt neste store kunst-prosjekt: Male med skygger (som er en fortsettelse av skyggemaleriene jeg allerede har laget).

Appropo det, jeg må fortelle noe som skjedde da jeg skulle henge opp bilder i det lille rommet som jeg laget til minne om Ahnikee, min beste venninne. Bildet herunder heter "tomrom" og da jeg skulle belyse det oppdaget jeg at lyset formet et skyggebilde på veggen tvers over rommet. Det var som om Ahnikee klev ut av bildet og inn i rommet, som om hun virkelig var der sammen med meg. Fine fine Ahnikee som jeg savner hver eneste dag.  Er så takknemlig for alle samtaler jeg fikk ha med henne, men veldig sår over alle de samtalene jeg vil ha, men som jeg aldri kommer til å få. Håper iallefall hun har det bra hvor hun enn er. 

God natt.

/Ingrid

Läs hela inlägget »
Artister som verlkigen bjuder på sig själva med Wille Crafoord och Kristin Amparo Artister som verlkigen bjuder på sig själva med Wille Crafoord och Kristin Amparo

Startet dagen med Gurmukhs kundalini yoga under solen ute i hagen. Hvilken kraft! 

Dette er den siste uka vi har utstillingen i gang, så om du vil se den, er det bare å høre av seg til meg på telefonnummer 072-2218242 så åpner jeg døra og tenner lampene. Under utstillingsperioden har jeg kjent en enorm takknemlighet mot alle flinke gallerister som har solgt bildene våre opp gjennom årene. Uten dem, kunne vi neppe ha klart oss! Selv kan jeg tydeligvis ikke ta betalt for en kopp kaffe en gang!


Må forresten dele en fin opplevelse jeg hadde her om dagen:
Vi kom løpende til Knutstorp borg i siste sekund før hovturnekonserten hadde rukket å begynne.  Vi stod på gjestelisten og det pinlige var at vi ikke hadde bedre unnskyldning til vår sene ankomst enn at vi hadde glemt bort tiden og gjennomførte Gurmukhs yogapass! 
I pausen gikk døtrene våre bort til en av artistene, Kristin Amparo, og spurte om de kunne få danse til et av numrene, din soldat. -Självklart får ni det! Vad kul! Og vips sprang jentene avsted og trente inn et dansenummer i løpet av få minutter. De ble ropt opp til scenen og gav oss et dansenummer full av herlig energi. Jeg tar av meg hatten for disse jentene og for Kristin Amparo som spontant lot det skje! Deler noen bilder fra mobilen slik at dere også får en liten smakebit:) Har i ettertid blitt Amparo-fan for den dama har en stemme som virkelig berører meg og minner meg om at jeg har hår på kroppen som kan reise seg!

 

Läs hela inlägget »