2017

Tillbaka hos mina fina söner.
Tillbaka till mina fina vänner och familj. Tillbaka i min underbara ateljé var jag kan spela flygelhorn utan att störa någon.
Tillbaka till det vackra novemberljuset i Skåne.
Tillbaka till min älskade lilla hund och två retliga katter som är lyckliga över att ha oss tillbaka.
Tillbaka till en glad, skrattande tjej som är lycklig över att få träffa alla sina underbara kompisar igen.

Det lutar mot att vi tar vårterminen här hemma, fast inget är bestämt ännu.

Härunder visar jag bilder tagna med mobilen idag från vår trädgård. 
Ha en fin vecka :)
 
Läs hela inlägget »

Besøkte Madrid som barn og hadde bare to svarte minner derfra: et stinkende hull i gulvet som skulle være toalett og masse spedalske tiggere som vi ikke gav penger til.
Å komme tilbake i voksen alder og dessuten være sulten på kunst var en fantastisk opplevelse. Byen strålte og jeg ble sugen på å flytte dit, i alle fall for en periode av livet. Bare det å stå foran Picassos «Guernica» var så inspirerende at jeg fikk gåsehud. Å vandre gjennom kunstmuseer er noe av det beste jeg vet. Store flotte saler, lange ganger, store rom som gir pusterom og kunst som egger tankene og idéene. Jeg var utsultet på kunstopplevelser etter måneder i Orihuela Costa der kulturtilbudet stort sett består av karaoke og coverartister. I Madrid slo det meg hvor mange forskjellige typer mennesker det finnes, noe jeg savner her på Costa Blanca der pensjonistene har slått seg ned for å nyte av livets siste periode. Det ble enda tydligere at Orihuela Costa ikke er det vi søker på lengre sikt som kunstnere. Men det er bra for stunden pga den Skandinaviska skolen som gir datteren vår en myk start i ett nytt land. Å sette henne inn i Spansk skole uten at vi kan snakke spansk er ikke aktuelt enda, så nå satser vi på å lære oss språket slik at vi kanskje kan bosette oss der kunsten er levende og der vi kan bli en del av den. Tror bestemt at det må bli en av storbyene etter hvert. Vil bli kjent med Valencia for det er noe med den byen som lokker veldig, Santiago Calatravas hjemmeby.
 
Som dere hører er vi fortsatt søkende der alt er mulig. Vi har på ingen måte landet, men lar Spaniadrømmen bli levende gjennom å oppdage landet mil etter mil, lære ord for ord og gjennom å lete etter nøkler til den spanske kulturen.

Legger til bilder fra helgens inspirerende tur med tekster til som beskriver hva de er. Solbildene er fra en liten by mellom Torrevieja og Madrid som heter Chinchilla de Monte-Aragon. Fantastisk liten by med en uforglemmelig utsikt. I solnedgangens gull-lys var det som en drøm for fotografen.

/Ingrid

Läs hela inlägget »

Har endelig funnet et program som fungerer som mine gamle kladdebøker! Så her kommer det et lite morgenkaffe-dikt.

Läs hela inlägget »

Endelig er hele familien samlet igjen. Ikke hele stor-familien, men den lille familien med tre barn, en kjæreste og vi to foreldre som er helt lykkelige for å ha samlet flokken i den behagelige solen i Spania. Det er så fint at jeg må klype meg i armen for å påminne meg om at dette er virkeligheten akkurat nå.  Og mens vi venter på at ungdommene skal våkne, jobber vi eller lærer spansk. Orion er godt i gang med nye spennende ting og det er et privilegium å få se hvordan det vokser fram. Siste nytt er at hans tegninger er på vei til å bli levende bilder! Fantastisk! 

I kveld er det Halloween-party på skolen for hele slanten. Så nå skal jeg ut og handle blant annet clementiner til hundre barn :)

Ha en fin Halloween!

/Ingrid



 

Läs hela inlägget »

Noen ganger er det ikke gøy å stille ut. Jeg ble invitert til å stille ut på Karmsundsutstillingen 2017 og takket ja. Ettersom jeg var på vei til Spania sendte jeg bildene i god tid og de kom vel fram. De fikk mail med fotografier av alle bildene og instruksjoner om hvordan skyggebildene skulle henge. Jeg ba om å få tilsendt PR-materiale slik at jeg kunne legge det ut her på askart.se og på Facebook, men fikk ingenting som jeg kunne bruke.
Å bli invitert til å stille ut for deretter å finne ut at man går under «mange flere» på plakaten er ikke særlig gøy når man jobber som profesjonell kunstner. På facebooksiden står det ingenting om at jeg stiller ut. De har presentert andre deltagende kunstnere med bilder og navn som seg hør og bør. Dessuten har et av bildene blitt skadet enten under oppheng eller i posten på vei dit. Jeg skal forsøke å få ordnet det med mitt forsikringsselskap for de hadde ingen forsikring. Jeg skrev en mail der jeg påpekte det jeg har skrevet her over og fikk ikke en gang en liten unnskyldning! De var fornøyde med utstillingen skrev de og jeg hadde blitt presentert som alle de andre. Det er til å gråte av. Hvordan tror de kunstnere overlever på kunsten sin? Ikke gjennom å stille ut der i alle fall! Null salg og en masse utgifter til forsendelse og på toppen av det et skadet bilde. 
GRRR.. Pleier ikke å bli sur og bitter så det tenker jeg ikke å bli nå heller, men det kan jo være greit for andre å få ta del av denne erfaringen slik at man er litt observant før man takker jag til å delta. Nok om det!

Men her i Spania er det i alle fall fantastisk å være. Elsker solen. Har kommet i gang å male igjen og nyter av det. Jobber i små format for jeg vet ikke hvor vi kommer til å lande enda. Fortsatt er vi oppe i luften og vet ingenting om hvor vi er om ett år. Derfor gjelder det (som alltid) å nyte av hver eneste dag vi har her, noe som er veldig lett. Kan ikke si at jeg lengter etter mørkret, regnet eller kulda i Skåne. Men jeg savner selvfølgelig sønnene mine veldig! Og om to dager kommer de! Gleder meg som et lite barn!  Legger ved noen fine bilder fra siste tiden :)

Ha det så bra!

 

Läs hela inlägget »

Nå har vi bodd i dette huset, som ligger to minutter fra skolen, i over en måned uten at jeg har funnet roen til å skrive et nytt blogg-innlegg. Det har vært fine uker, med sol og bad hver eneste dag, men også en tid der tankene om livet og livets innhold har fått stor plass. På det personlige planet befinner vi oss midt i et veiskille, et viktig veiskille der vi vinker farvel til det trygge livet i Ask og velkommer et nytt liv som vi ikke vet så mye om. Det føles ut som vi om vi har kastet oss opp i luften uten å vite hvor vi kommer til  å lande. 

For første gangen på 25 år er jeg og Orion langt borte fra hverandre i en lengre periode. Han er i Sverige og fikser mens jeg er her i Spania sammen med yngstemann. 

Det er en merkelig følelse. 

Jeg nyter av å kunne gi henne all oppmerksomhet selvom det til tider kan føles ensomt eller tosomt. Å få nye bekjentskaper her er ikke så lett som jeg trodde, hverken for henne eller meg. 
Vi har blitt kjent med noen få ved skolen, men kjenner oss lett som påheng og det er aldri noen god følelse. Derfor fyller vi gjerne opp dagene selv. Vi sykler, stikker til en strand i nærheten, lærer oss spansk, gjør skolearbeid, tegner og fotograferer.

Nå som vi har blitt tvungne å ha mer alenetid har det gått opp for meg at den tiden er gull verdt. 
Det er den tiden da barnet har mulighet til å utvikle sine kreative sider, sine ferdigheter og sin tankevirksomhet. Det er lett å glemme hvor verdifult det er å få være litt i fred i et barns liv. 
I vår tekniske samtid er det vanlig at alene-tiden går opp i røyk fordi den har blitt byttet ut med skjermtid der man passivt eller aktivt blir underholdt. Dessuten kjører vi gjerne barna hit og dit på på diverse aktiviteter og gir dem ett så spekket program at den viktige ”kjede-seg-tiden” lett bortfaller. 
I de første ukene kjente jeg stor medlidenhet og redsel for at hun skulle føle seg ensom, men for hver dag som går bytter jeg gradvis medlidenheten ut med takknemlighet og pepp. 
Hun påminner meg om at jeg aldri skulle kunne ha valgt min vei uten å ha fått lov å være alene som barn.  Det var i den tiden jeg kunne utvikle min tankevirksomhet og min kreative nerve, noe jeg i dag er uendelig glad for.

Så derfor nyter vi litt ekstra av egentiden, selvom den kan være utfordrende, mens vi lærer oss blant annet spansk.

Samtidig teller vi ned dagene til Orion og til gutta med kjærste kommer. Savnet er stort og godt. Skal bli fantastisk å lage mat til seks igjen. Fortsatt lager jeg altfor store porsjoner fordi jeg ikke er vandt til å bare være to småspiste mennesker. 

Som avsluttning legger jeg ved noen bilder fra den siste solfylte tiden og ønsker alle fred i sinnet og kjærlighet i hjertet. 

/Ingrid 
 

Läs hela inlägget »
Vi bor nå i et air b&b boende i la Florida som ligger ganske nærme den skandinaviske skolen i Orihuela Costa der datteren vår går. Huset er lite, mørkt og ikke et sted som skulle passe oss i lengden, men helt greit for å lete etter et annet sted å bo. Og i dag fant vi et herlig hus som vi skal flytte til den 11. september med god plass for å jobbe! Vi er super glade! Savner å male etter lang tid underveis. Skal bli helt fantastisk å bo der i minst et halvt år, tror jeg! Det ligger to minutter fra skolen, har svømmebasseng og gode arbeidsmuligheter, samt så pass stor plass at gutta og venner kan komme på besøk når som helst. Er glad vi hadde is i magen og ikke fikset dette gjennom Internett i Sverige. Mye lettere å ordne herfra når man kan besøke stedene. Internett er som en jungel og det er lett å havne på helt feil priser og steder. 
Det jeg elsker med å være her akkurat nå, i dag, er at vi faktisk bare reiste, at vi følger våre drømmer og ser hva de gir. Det har gitt oss en tid med åpen agenda hvor alt og ingenting kan skje.  Å ha husene sine ute til salgs er spennende og egger fantasien, men vi har heldigvis ikke hastverk med å selge dem. Egentlig er det veldig fint om det tar tid slik at vi virkelig får mulighet til å kjenne etter at det er det vi virkelig vil. 
I dag føles det ut som om vi er klare for livet her, mye takket være at Lova, datteren vår, stortrives i den nye skolen og allerede har fått nye venner her. Om hun får bestemme flytter vi hit, bums! 

I dag blir det et bildeløst innlegg fordi vi fortsatt ikke har wi-fi der vi bor, men snart har vi fiber og dahhh....

Ønsker alle en fin dag!

/Ingrid
Läs hela inlägget »

Vi har kjørt og kjørt og har nå endelig kommet til Spania etter stopp i Paris, Bordeaux og Saint-Jean-de-Luz har vi nå ankommet Pamplona i Spania hvor vi har sovet godt i natt. Siste kjøredagen er i dag og vi er alle veldig nysgjerrige på hva som komme skal. Elsker å være på reise igjen. Det er det beste jeg vet. Å gli fram på motorveiene gir tankene fritt spillerom og åpner opp idebankene i hodet. Hver gang vi stopper har så mye forandret seg. Hus, klima, natur, mennesker. Det er en spennende verden vi lever i og den er så mye vakrere enn det vi leser om i nyhetsflødet. Inspirert!

Läs hela inlägget »

I to netter overnattet vi hos en god venn, Sofie Muller, fra akademiet. (klikk på navnet for å komme til hjemmesiden hennes! Hun er en helt utrolig kunstner, en av mine favoritter!)

Fantastisk gøy å få se huset hennes som ligger midt i Gent sentrum. Magiske rom med magisk kunst. Bilder kan beskrive det bedre enn jeg kan så det kommer flere bilder senere når internett fungerer bedre. Fantastisk deilig å få omgås med andre kunstnere, spise god mat og sove godt i to netter på et gjesterom som påminnet om et hotell i første klasse med små såper, frukt, vann, te og kaffebord og eget bad. Det varmer å se at det går godt for gode venner. Denne gangen ble dessuten barna våre kjent med hverandre. 4 av oss har barn i samme alder! Litt sjenerte i begynnelsen for det er vanskelig med språkbarrierene, men det løsnet etterhvert. Gleder oss allerede til neste gang vi møtes igjen. Nå sitter vi i bilen på vei til Paris. Elsker livet på motorveien, særlig når Orion kjører!
 

Läs hela inlägget »
Tipin på Maerchencamping utenfor Bremen Tipin på Maerchencamping utenfor Bremen

Å telte er fint når det er varmt og tørt og man har med seg klær som gjør at man slipper å fryse. Det er fint når man sover på en luftmadrass uten hull. I natt var det 8 grader, veldig vått, ingen varme klær og hull i madrassen. Angret litt på at vi ikke satset på en hotellnatt som Orion ville. 
I dag er målet å vise Lova hvor vi møttes, nemlig kunstakademiet i Antwerpen! Alltid spesielt å komme tilbake dit. Og i kvelld møter vi endelig våre gode venner fra akademitiden igjen! Gleder oss!

Läs hela inlägget »
Pakket og klar for nye eventyr! Pakket og klar for nye eventyr!

Nå sitter vi, Orion, Lova og jeg, i bilen på E47 i Danmark på vei mot Tyskland! Endelig! Planen er å kjøre til Osnabrück og telte der, men Orion er ikke så glad for teltturer så vi får se hvor vi ender i natt. Jeg holder på å koble kamera slik at vi kan blogge underveis med bilder. Helt utrolig at man kan sitte her på motorveien med internett. 

Å reise fra sønnene er det verste med hele denne reisen, men vi har sterk tro på at de klarer seg fin-fint. Vi spiste avskjedsmiddag i Landskrona i går. Kjøleskapet og fryseren er fulle og telefonene kommer til å gå varme. Tror det er litt lettende for dem at vi gir dem mer ansvar. Husker selv da jeg flyttet for meg selv da jeg var i samme alder. Hvilken fantastisk følelse det var å gå i butikken og kjøpe sjokoladpålegg mitt i uka uten at det var hverken jul eller påske! Og det ble med den ene boksen for det var faktisk ikke så godt å spise det mitt i uka.

Et nytt kapitell er i full gang og vi gleder oss veldig til å ha litt mere sol i livene våre! Det har vært mye å forberede og kanskje har det ikke helt gått opp for oss at vi faktisk er på vei. Men det er vi! Og vi er superpepp og taggede på Spania! 

Min plan er å holde bloggen levende slik at de som vil kan følge vår reise inn i det som komme skal! Å flytte til Spania har vært en drøm siden barnsben så det er på tide at vi kommer dit! Vi kan ikke spansk enda, men regner med at vi lærer oss det i løpet av et par års tid. Så vi begynner vår reise i Orihuela Costa hvor det bor mange som oss. 
 

 

Läs hela inlägget »
På søndag er det visning av husene våre. Det er allerede mange som har vist sin intresse (!), noe som gjør at det hele begynner å bli mer virkelig og spennende på godt og vondt. Vi har stunder med tvil om vi gjør rett eller feil og stunder med drømmer om hva som venter i det ukjente. Det er som en pendel som svinger til ytterkantene, mellom himmel og helvete. Men vi har på alvor tatt et stort steg mot det ukjente gjennom å legge ut husene våre til salg. Så nå flyr vi snart, eller rettere sagt kjører snart, ned til Spania hvor vår datter skal begynne på skole. Har som mål å oppdatere bloggen flittig framover! Må bare få ordnet alt som ordnes skal først. Som å rydde, kjøpe leilighet, fikse norsk personnummer til datteren vår, hente utstillinger, kjøre bilder hit og dit og kanskje pakke litt. Siden sist jeg skrev har jeg forresten vært i Oslo med masse fantastiske bilder som Orion har laget! De kommer snart ut i galleriene :)
I Oslo skulle jeg også fikse pass til Lova. For en tid tilbake ringte jeg norske konsulatet i Malmö som sa at jeg kunne ordne personnummer og pass hos politiet i Norge. Tok henne derfor med og booket passtid hos politiet i Sandvika. De kan ikke lage pass uten personnummer og sendte meg derfor til folkeregisteret. Men dessverre kan ikke folkeregisteret gi personnummer til nordmenn som ikke bor i Norge, men det burde politiet kunne. Da vi skulle kjøre tilbake til politihuset var bilen vår stjålet! Trodde vi! Jeg ringte 112 etter å ha lett lenge og vel. Hadde panikk fordi alle bildene til Orion lå i den. Fikk et annet telefonnummer som jeg skulle ringe da Lova oppmerksomt påpekte at det finnes en etage til! Og der stod bilen vår! Gjett om vi jublet! Vi reiste tilbake til politiet, men passkontoret var stengt så vi ble nødt til å sove over i Oslo og havnet på Smarthotel. Veldig hyggelig, men litt frustrende. Dagen etter hadde vi tid kl 10.30 på Grønland politikammer. Og vet dere hva? De kunne ikke hjelpe oss og sendte oss tilbake til Malmö! Hun har svenskt pass og personnummer, så det går ikke noen nød på oss, men magefølelsen sier at hun burde få sitt norske nummer før vi reiser til for oss ukjente marker. Så da blir det en tur til konsulatet i neste uke! (jo, de kommer til å få høre at det ikke går å få personnummer hos politiet i Norge..)

Husene våre har forresten fått en side på askart.se som ligger her. Ta deg en titt hvis du er nysgjerrig og del gjerne med noen du tror vil bli lykklig akkurat her! Ha det fint så lenge :)
Läs hela inlägget »

Vi har hatt vurdering av fastighetene og bestemt oss for å selge etter våre 17,5 år her i Ask. Et fantastisk kapittel i våre liv er i ferd med å avsluttes.

Det har vært magiske år hvor både vi voksne og barna har fått utfolde og utvikle oss. Er uendelig takknemlig for at vi fant dette paradiset i en liten annonse i Sydsvenskan på en onsdag i Malmö en kald desemberdag i 1999. Vi ringte med en gang, men huset var solgt. Envist gav Orion telefonnummeret til selgeren som sa at han ikke trengte det. Noen dager senere ringte Jari, selgeren, tilbake og sa at vi kunne kjøpe huset likevel! Vi kjørte til Ask og ble helt lykkelige da vi så den gamle skolen som stod der og ropte på oss. Den var falleferdig, men stor og billig. 
Huset som skulle bli vårt leides ut til et par som var narkomane. De bodde i bolig-delen med sine tre barn, en rottweiler og en kanadiske gris som hadde sitt bopel på badet. Det så for jævlig ut, ren misær, men likevel falt vi pladask for alle mulighetene vi så her. Det til tross for at vi med egne øyne hadde sett hvor jævlig en barnefamilie kunne ha det i Sverige, like før millennium. 

Den 27 desember 1999 skrev vi kontrakten og reiste til min kjære søster i Norge og feiret nytt år med brask og bram. Da vi kom tilbake til Ask var det meningen at familien skulle ha flyttet ut og vasket etter seg, men slik var det ikke. Grisen var igjen sammen med en masse dritt. Kjøleskapet var full av gammel mat, blant annet kokte mugne egg på et fat. Men vi var lykkelige for å få overta huset og kavet opp armene og fikk etter hvert bort skiten. Problemet var bare at det var iskaldt her og vi hadde en liten baby og jeg var gravid. Vi kjøpte en varmluftsovn som vi varmet det lille soverommet med. Det som skulle bli atelierer var helt uten varme og i bo-delen var de elektriske elementene gamle og dyre i drift. Husker tårene komme da vi fikk vår første strømregning på nesten 8000 kroner. Det var katastrofe! Det tok dessuten lang tid for både tyver og politi og forstå at huset ikke lengre var et narkorede med tjuvegods i. Politiet kom hver kveld kl 19.30 for å spane opp mot huset helt til naboen sa fra om at det var kommet nytt folk til huset og at de ikke lengre behøvde legge turen innom Ask. Og etter hvert nåddes gjengen som pleide å oppholde seg her også av nyheten om at huset hadde fått nye eiere. Siste gangen Orion jaget dem var den natten jeg skulle føde vår andre sønn. Det var som en scene fra en film da Orion ba meg vente med å sette meg i bilen fordi han først måtte jage tyvene.

Steg for steg har vi forandret hele huset til å bli slik vi vil ha det. Kjøkkenet er stort og inspirert av det kjøkkenet vi hadde i Frankrike med vakre innebygde skap i eik og ekstra lange benker, også i eik, hvor det er god plass til alle som vil lage mat sammen. Ideen til kjøkkenet kom etter år med spesielle mandagmiddager. Andy, vår gode venn, eide en restaurant i Röstånga, Stationen. Hver mandag tok han med restene til oss etter å ha ringt for å fortelle hvor mange munner som skulle mettes. Det kunne variere fra kjernen på 7-8 til 30 pers. Mandagsfestene var en av ukas høydepunkt i over 7 år! 

De lyse vakre atelierne bærer fortsatt preg av å ha vært klasserom. Barna har sin avdeling i huset.
I den andre skolen har vi en festsal med en liten scene og diverse instrument. Det rommet kan vi mørklegge om vi vill se film eller ha disco. I fjor installerte vi dessuten spotlight i taket, så nå fungerer det endelig bra for visning av kunst også!

Det har gått nesten en måned siden jeg begynte på dette blogg-innlegget som jeg aldri fikk publisert (i dag er det 28/7). Vi reiste til Hellas i to uker (barnas julepresang) midt i alle forberedelser. Det var fint, men også litt feilplassert med tanke på alt vi har å gjøre nå for tiden. Før vi reiste bestemte vi oss for å selge og fotograferingsdatoen var satt til i går. Vi har ryddet og renset i dager og netter før fotografen kom og ikke hatt tid til å oppdatere hjemmesiden eller annet. Med god hjelp fra våre sønners venner kom vi i mål! Og i dag, dagen etter denne persen, stakk vi til Helsingborg for å se på en leilighet til gutta. Den var superfin, så vi bøy utgangsprisen. Det gikk fem minutter før megler ringte tilbake og fortalte at selger aksepterte budet! Så på mandag skriver vi kontrakt! Det er jo helt fantastisk! Så hjulene har begynt å rulle og vi er på vei mot ukjente marker. I morgen kommer en drone og tar bilder og husene kommer ut for salg i løpet av neste uke! Visning den 13.august om noen av dere skulle være interesserte eller kjenner noen som drømmer om å ta over vårt lille (eller store) paradis. Legger ut bilder her etter hvert eller lager en egen side til husene. Ble litt inspirert av Jannik Abel som selger sin leilighet i Oslo og som har denne siden om leiligheten: 
http://www.livingexploration.no/et-hjem-til-salgs.html 

Forutom flytteplaner til Spania pågår fortsatt min utstilling i Laholm og Orion har utstilling på galleri Giga. Høstens utstillinger er ikke helt i boks enda fordi vi ikke helt vet hvor vi bor og jobber, men har fått spennende forslag, så vi får se! Tiden viser.
 

Läs hela inlägget »
Nå henger utstillingen i Stadshusgalleriet i Laholm. Utrolig hyggelig å bli møtt av Annlis Krüger og Therese Ehrenberg som hjalp til å henge utstillingen. Vi hang den rekordfort på under en time! Det er første gangen jeg viser en så enhetlig utstilling. Den har fått tittelen "Tango i Laholm" og i morgen skal vi danse tango på det fine gulvet. Jeg og Orion testet i dag og det fungerte finfint!

Så velkommen alle som kan til Laholm i morgen kveld kl 18-20!


Utstillingen henger helt til den 12/8 så om du ikke kan i morgen finnes det jo flere sjanser :)

Info om adress og åpningstider til Stadshusgalleriet :

Adress: Humlegången 6, Laholm
Öppettider: månd-tors 10-19, fred 10-17, lörd 10-13


En sak til som har hendt siden sist jeg blogget: Jeg har endelig fått min diplom fra akademiet i Antwerpen hvor jeg gikk ut for 21 år siden! 
Utrolig, men sant!!  Så nå har jeg endelig fått en tittel: Master of fine arts! Bilde kommer senere:)









 
Läs hela inlägget »

Nå er vi nesten i land, men bare nesten. Fortsatt har vi ikke bestemt oss for hva vi gjør med husene, men har bestemt at vi skal få en vurdering av megler. Spennende! Det innebærer at vi ser på vårt kjære hus med nye øyne. Lett å bli husblind når man bor så lenge på samme sted og med dette gigantiske huset er det utrolig mye vi har samlet på oss gjennom årene! Milde måne! Så vi har kavet opp armene og startet en helt nødvendig utrensning. Og det er faktisk deilig og veldig befriende. Samtidig pågår jobbing med de neste utstillingene. Og plutselig fikk barna sommerferie og plutselig forstår vi at tiden går fryktelig fort og at vi har 1000 ting som må ordnes før vi lander i Spania. 
I atelieret har jeg fortsatt med akrylglassbildene. Har 8 helt nye bilder klare til utstilling i Laholm. Dessuten har jeg en del bilder som var med på konstrundan som jeg også kommer til å vise i mon av plass.

Åpningen er torsdag den 29.juni kl 18-20.00.

Håper mange kan komme! Kanskje skulle vi fikse litt tangdans der for det hadde passet supert til bildene! Yes, det var faktsik en bra idé!
Da slipper det å bli en stiv åpning! Så herved er tangofolk invitert til dans i galleriet :)

/Ingrid



 

Läs hela inlägget »
Nå var det over en måned siden jeg blogget og mye har skjedd siden sist!

10-åringen har fått plass på skole i Spania fra høsten så vi skal teste vingene i Spania f.o.m midten av august. 
Det er mye som må ordnes før den tid! F.eks må vi ta stilling til hva vi gjør med husene i Sverige. Selge? Leie ut? eller kommer vi til å angre bittert? Vi har det jo fantastisk fint her i de gamle skolene hvor vi har utrolige muligheter til å gjøre hva vi vil, når vi vil. Men vi har bodd her i 17 år så det er kanskje på tide å gi muligheten til andre. VI har ikke landet i å bestemme noe enda, men tror vi selger hvis vi får et godt bud. 

Vi er tilbake til mamma og pappauker igjen og det er helt fantastisk! Kan bare varmt anbefale det til alle! Vi krangler aldri og barna vet alltid hvem som har hovedansvaret og synes det er veldig greit å forholde seg til. Arbeidsukene er konsentrerte og gode.
Denne uka har det vært min arbeidsuke og jeg har satt opp grunnbildene i ikke mindre en 5 bilder! Gleder meg til de tørker slik at jeg kan videre med akrylglasset! Har fortsatt der jeg sluttet med samme tematikk og metode. Har endelig funnet en vei jeg vil gå på en god stund, tror jeg :)

Neste utstilling er i statsgalleriet i Laholm som bare ligger en times kjøring herfra. Denne gangen er det bare jeg som stiller ut og det gleder jeg  meg litt til! Det er alltid gøy å stille ut sammen med Orion, men tror det er bra at vi gjør ting hver for oss også.

God helg til verden!

/Ingrid

 
Läs hela inlägget »

Sitter på et kjøpesenter og venter på tre shoppende barn. Tenker på terror og hvordan jeg skulle takle den om den rammet oss her. Må understryke at jeg ikke er redd, at tankene ikke hindrer meg fra å gjøre det jeg vil. Terror er ikke noe jeg kan gjøre noe annet med enn å avsky den. Og sørge over den. For det er stor sorg jeg føler når uskyldige mennesker må sette livet til pga at det finnes mennesker som er så syke i hodene sine at de på alvor mener at de har rett til å drepe andre mennesker. Sorg, ikke redsel. Og avsky. Og et sterkt ønske om at menneskeheten en dag våkner opp og innser at vi hører sammen, at vi alle vil og fortjener å ha et godt liv på jorda mens vi fortsatt er i livet. Så fint vi skulle ha hatt det om alle var snille mot naboen sin!. Så enkelt det skulle ha vært. Jo, jeg vet, det er bare en naiv drøm og helt urealistisk. Men det er likevel en drøm og den kan ingen ta fra meg!
I går ryddet jeg i noen av skuffene i atelieret og fant en del gamle tegninger. Det er morsomt å finne dem for de er som en dagbok. Ingen er fine, ganske stygge om jeg skal være ærlig, men de uttrykker følelser og tanker og gir meg minnesbilder som det er spennende å dykke ned i selvom de ofte er mørke. Livet er ikke lett alle ganger, virkelig ikke. Noen sår vil aldri gro. Men mørkret gir kontrast til lyset og et innhold på dypere plan. En del tegninger lar jeg være, en del har jeg brent. Godt med litt opprensing nå like før konstrundan!
Nå er shoppingen snart slutt og det er også min lille skrivstund.
Ta vare på hverandre der ute! En ekstra klem er ikke helt feil i disse dager!
Så gode klemmer til deg som leser dette fra Ingrid❤!

Läs hela inlägget »
I dag reiser Orion til Norge med tom henger uten meg for å hente restene av utstillingen på Gulden Kunstverk. Alltid litt vemodig prosess å ta ned en utstilling, men denne gangen er det så kort tid til neste prosjekt at det bare er å brette opp armene og fortsette.

Neste prosjekt er "Konstrundan" som vi deltar i for förste gang. Eftersom den är i Sverige, kommer jag nu att skriva på Svenska:)

Konsturndan har pågått i över 20 år och i år är vi 133 konstnärer som är med. Alla visar ett verk i Landskronas konsthall. Där får man en karta med adresser till konstnärarnas ateljeer och kan resa vidare till de konstnärer man vil se mere av. Vi kommer att ha utställning i vår lokal "salen" och även öppna ateljerna för allmänheten. Det innebär att vi nu röjer och röjer... Passa på för det kanske är första och sista gången vi gör detta i Ask. Man vet aldrig!

Den 17.april, den andra påskdagen, kommer bli magisk, tror jag! Iallafall ser jag fram emot denna kväll som ett litet barn. Då kommer nämligen Sousou og Maher Cissoko hit och ger konsert kl 18.30 och Orion skall teckna live då!!
Vi samarbetar med kulturföreningen Akustik denna kväll.
OBS Begrensade platser, så skynda dig att anmäla dig om du vill komma! Inträde 100 kr. Länkar till evenemanget här så snart jag har en länk!

Ha en fin dag så länge!

/Ingrid

 
Läs hela inlägget »
Å få henge bildene våre i et så vakkert galleri som Gulden Kunstverk var rett og slett givende!  Og enda bedre var det at venner, familie og kjente tok seg hele veien dit. Tusen takk til alle dere som kom! Det betydde utrolig mye for meg/oss. Nå håper jeg at mange stikker innom! Se mer om utstillingen her om du vil se bilder osv fra galleriet :)
Etter en hektisk uke her hjemme reiste Orion til Narvik for å åpne enda en utstilling på galleri My. Jeg hadde ikke mulighet til å bli med denne gangen dessverre. Det ser ut til å ha blitt en sucess med kø helt ut på gata. Noe av det beste som finnes er å feire akkurat sånne øyeblikk sammen, så jeg gleder meg til han er tilbake!
Selv sitter jeg med bokføringen for 2016.  For første gang blir den digitalisert gjennom et gratis bokføringsprogram som heter bokio.se! Nesten gøy å bokføre, men bare nesten så jeg gleder meg til å bli ferdig. Men jeg kan avsløre at 2016 ble et rekordår i omsettningen,- igjen! Takk til alle dere som kjøper bilder og som dermed holder liv i oss! 

Ha en fortsatt god søndag!

/Ingrid






 
Läs hela inlägget »

I morgen setter vi nesa mot Gulden Kunstverk. Gleder oss! Pakke hele natten lang...

Håper vi ses på lördag!

Läs hela inlägget »

Nå reiser vi snart til kjære Norge igjen! Gleder oss til det! Skal bli spennende å se alle bildene våre på plass i det som beskrives som Norges vakreste galleri, Gulden Kunstverk. 
I siste liten har jeg laget en serie bilder i mindre format som jeg tror må regnes som monoprints. De er fotografier av mine egne malerier når de var i en viss del av maleriprosessen. Maleriene finnes derfor ikke lengre på det fotograferte stadiet. Disse har jeg printet ut med pigmentblekk og deretter malt et separat lag utenpå. Dette blir kanskje min metode å jobbe på når det gjelder DGA eller monoprint eller foto eller hva jeg skal kalle det. Har bare fotografert dem med mobilkamera men legger de ut her likevel. De er 43 x43 cm store. Håper jeg rekker å ramme de inn før vi reiser. Stress stress, jeg elsker det! Man blir aldri mer kreativ enn når man har tidsnød!

Håper vi ses på Gulden Kunstverk den 11. mars klokken 14.00!
/Ingrid



 

Läs hela inlägget »

Å jobbe som kunstner er å være på en evig jakt etter sitt eget uttrykk. I alle år har jeg jobbet med foto kontra maleri og for meg har de stått i en slags konflikt. Men nå er jeg inne i en det-er-bare-maleri-som-gjelder-periode. Det er noe spesielt med lukten, med tiden, med konsentrasjonen. Så til utstillingen på Gulden kunstverk blir det maleri, maleri og maleri!

Bildet til dagens blogginlegg heter "Bukken" og er 1mx1m stort. Det er oljemaling på lerret og akrylyglass.

Ha en fin helg!

/Ingrid

Läs hela inlägget »

Hodet går varmt. Tankene farer hit og dit. I dag kommer bloggen til å handle om behovet for estetikk i en alt mer uestetisk verden.

Mitt inntrykk er at medias målsetning under lengre tid har vært å få et måpende publikum som uttrykker: ”Neheei, er det mulig?” og ”men Guud, det kan da virkelig ikke være sant”, dvs at de har spilt på katastrofe-følelsene som gjør folk redde, sinte eller målløse, helst en blanding. Jeg mener at de bærer en stor del av skylden til at vi i dag vitner at en mindre intelligent løgnhals nå sitter ved makten i USA. For kan man finne en større garanti for skandalepressen enn å gi en narcissist makt? Mannen leverer hver time. Han er medias våte drøm! Journalister kan bade i skandaler som selger som smør. De er bekymret, men skriver og knipser bilder og gir ham de beste spalteplassene på beste sendings-tider. Hvorfor?
Er det fordi han representerer de stygge sidene hos oss mennesker, sider som grådighet, gjerrighet, maktkåthet og mangel på empati? Eller er det fordi vi fortsatt liker å bli sjokkerte over hvor ekstrem det går an å bli? På samme måte som da mennesker som så annerledes ut ble sendt til sirkus slik at publikum kunne stirre på dem uten å bli sjenerte? 

En hel verden rynker pannene i bekymring og stiller samme spørsmål om og om igjen. Hvordan er det mulig at en så usympatisk mann kan vinne et valg i et av verdens mest utviklede land? Vi kaster oss over pennene i frustrasjon. Vi prøver å forstå eller få andre till å forstå hva som skjedde. Jeg er en i rekken. 

Men fram til nå har jeg ikke lest noe om mannens manglende sans for estetikk. Det plager meg for jeg synes verden, dvs menneskeligheten, har blitt styggere på kort tid. Hans brutale ansiktsutrykk avslører at han ikke forstår ord som estetikk, kunst, eleganse, natur eller kultur. Han kan dermed ikke nyte av eller forstå de vakre, små detaljene som tilhører det gode i livet. Det finnes til og med en risiko at han blir så provosert av alt han åpenbart ikke forstår at han vil ødelegge det. 
Han er vulgær og brutal, som en spyttende og skrikende cowboy, som setter seg over folk han tror er svakere enn ham selv. Han appellerer til folk med samme uutviklede estetiske sanser. Det var de som valgte ham til å bli deres leder. Tenk at de var så mange!  De begynner å bli forbløffende mange her i Europa også. De har ingen eller liten utdannelse i kultur og estetikk, tror jeg. Min mistanke er at de knapt vet hva estetiske fag er fordi det har vært en trend i vår vestlige verden i lengre tid å satse mindre og mindre på de estetiske fagene i skolen. Man kaller matte og språk for kjernefag og antyder dermed at de estetiske fagene er mindre viktige. I svensk skole har de ikke estetiske fag i det hele tatt på gymnaset dersom de ikke velger en estetisk linje. Det vil si at mange aldri får lære seg å hverken å se eller høre! 
Hvordan skal man kunne se detaljene uten å ha utviklet sin sans for detaljenes rikdom, uten å vite hvor de finnes? Hvordan skal man kunne skille en falsk tone fra en ren når man aldri får leksjoner i musikk? 

Manglene på kulturundervisning i skolen, i hjemmet og på skjermene har blitt ett stort samfunnsproblem som jeg håper samfunnet snart tar på alvor. Kulturutbudet og tilgjengeligheten er større nå enn noen gang tidligere, men påfallende ofte velger vi å se eller høre sånt som ikke krever noe av tankevirksomheten, sånt som ikke utvikler oss. Vi mister vårt kulturelle kompass og glemmer å lete etter de vakre detaljene som finnes rundt oss. 

Jeg har forsøkt å stenge den USA´s mektigste mann ute fra mitt liv for å ikke la ham få ødlegge enda en dag, men det er umulig. Overalt presser den stygge kalufsen seg fram, brautende og usympatisk med ordre man trodde hørte fortiden til. Retorikken er så skremmende lik Hitlers. Jeg stiller meg spørsmålstegn ved hvor mye makt en syk mann kan ha. For i mine øyne er dette en syk mann som mangler grunnleggende menneskelige egenskaper som empati og sympati i tillegg til at han helt mangler estetikk.  Om jeg var lege skulle mannen fått diagnosen narcissist med en gang. Her kommer et lite utdrag fra svensk wikipedia: 

”Till diagnosmanualen finns kriterier för diagnosen som ofta används vid diagnosticering, i bilagan Diagnostic criteria for research.[3] Dessa överensstämmer ordagrant med kriterierna i den amerikanska diagnosmanualen DSM-IV-TR. Dessa är:

    1    Har en grandios självbild (till exempel överdriver framsteg och talanger, förväntar sig att bli betraktad som överlägsen utan lämpliga meriter).
    2    Är besatt av fantasier om obegränsad framgång, makt, briljans, skönhet, eller perfekt kärlek.
    3    Tror sig vara "speciell" och unik och bara kan bli förstådd av, eller bara borde umgås med, andra speciella eller högstatuspersoner (eller -institutioner).
    4    Kräver stor beundran.
    5    Har oresonliga förväntningar på speciella förmåner eller omedelbar respons på egna förväntningar.
    6    Är manipulativ, det vill säga utnyttjar andra för att uppnå sina egna mål.
    7    Brist på empati; är ovillig att känna igen eller identifiera sig med andras känslor och behov.
    8    Är ofta avundsjuk på andra eller tror sig vara föremål för avundsjuka från andra.
    9    Uppvisar arrogans, hotfulla beteenden eller attityder.    


Alle kriteriene er vel oppfylte? 
Konklusjonen er så klart at det er farlig, veldig farlig, å ha en syk på en av de mektigste posisjonene i verden. Vi har sett det før og vi ser det nå. 
Jeg håper at de som stemte på ham nå angrer og våkner opp. Håper at hans frender i SD, i Frp og alle andre høyreekstreme partier i Europa våkner og forstår at de er på feil spor og endrer kurs. Håper også at religiøse ekstremister blir friske etter år av hjernevask og at de forstår at religioner er enhvers private sak. Faktisk ønsker jeg alle religioner dit pepper´n gror med sine patriarkale strukturer og regelverk som er skrevet av menn for flere hundre år siden! Verden hadde vært bedre om man kunne legge disse skriftene til historien. 
Og jeg håper at vi snart får opp øynene for hvor viktig det er at de estetiske fagene blir oppgraderte til kjernefag slik at flere lærer seg å se og å høre. Det trenger vår verden.

I tillegg til manglende estetikk og diagnosen narsissist lider mannen av ytterligere en diagnose, nemlig The American Greed Syndrom, TAGS. 
At noen har denne diagnosen er enda et verdens problem som vi må løse sammen. Den beskriver grådigheten som gjør noen mennesker syke. For er det ikke sykt å ikke ville dele når man har alt for mye? Tror f.eks at nesten alle familiefeider rundt arv handler om denne stygge egenskapen i mennesker. Noen vil ha mer enn de har rett til uten å dele med seg. Konfliktene kan bli så dype at man ikke lengre snakker sammen selvom man er søsken!
Den som finner medisin mot denne styggedom skulle fortjene Nobels fredspris!

Jeg tror at verden behøver mer kunst og estetiske verdier for å ta fram folks vakre sider og for å forhindre at egenskaper som grådighet, manglende empati og narsissistiske trekk utvikler seg. Vi behøver mer kjærlighet, mer tid til refleksjon og mer tid til detaljene rundt oss for ikke å utvikle redsler og grådighet. Så ja til at de estetiske fagene blir kjernefag og at samfunnet igjen ser hvor viktige de er!

/Ingrid Forfang

Läs hela inlägget »

I dag har fotografering stått i fokus i tillegg til min syke datter som er full av feber. Det er deilig å rømme inn i de bittesmå detaljene som ofte er så delikate når de får riktig lys. Et vissent løv i solen, mose med små iskrystaller, bark, fotspor, matens form og farger. Det hjelper meg til å ikke bli deprimert av den store verden der ute som hele tiden gaper etter syke nyheter. Så nå kommer en billedserie med hverdagsbilder pluss at jeg jo må vise dere mitt nye utseende med dreadlocks! Trives godt i dem!

Ha en fin helg!

Läs hela inlägget »

Tiden rekker virkelig ikke til alt! Skulle ha oppdatert blogg og hjemmeside for lenge siden, men det har ikke vært mulig for alt går i ett. Eller gjør det det? Nå jobber vi steinhardt for å få til en spennende utstilling på galleri Gulden i Hokksund som åpner den 11. mars. Korte tidsfrister er noen ganger det man behøver for å få rompa i gir. Vi jobber hele døgnet og elsker det. Og snart kommer det nye kameraet som kommer å gjøre bloggelivet lettere (håper jeg) En canon 5D IV! Gleder meg som en unge til det kommer!  I mellomtiden blir det bildeløst her inne. Ha det fint til neste gang!

Läs hela inlägget »

IPad pro,- så gøy!  Legger ut denne første timelapsen og håper det funker. Tror muligen denne går i trykken, men har ikke bestemt meg enda. Det blir i alle fall et prøvetrykk for å se og lære hva som er mulig.  Nå publiserer jeg dette slik at jeg ser om det virker eller ikke. 

Läs hela inlägget »