2018

Let Go 60cmx60 cm akryl på lerret Let Go 60cmx60 cm akryl på lerret
Orions bilde "Leva" forstetter å gjøre virituell suksess med flere hundretusen likes på facebook. Det er gøy, men hadde vært enda morsommere om de som deler faktisk skriver at det er Orions bilde!

Selv går jeg gjennom en vanskelig tid i atelieret med mye tvil om hva jeg vil og hvor jeg vil.
Det tar tid og gjør forferdelig vondt å separere om det nå er det vi holder på med, jeg og Orion. Alt står litt på vent. Framtiden er uklar. Noen ganger blir jeg helt slått ut av alt sammen, men midt i alt klarer jeg å være takknemlig mot livet og alt jeg har fått fylle det med til nå. Er for eksempel uendelig glad over å ikke bo i Sverige, men i Spania hvor sola skinner og hvor vi begge trives. Trodde vår kjærlighet var så sterk at den var livslang, men vi får se! Alt henger fortsatt i lufta og ingen svar er hugget i stein enda. Gleder meg til å komme ut av denne tunnelen og forstå hvor vi er. Imellomtiden pugger jeg spansk når jeg ikke maler. I dag la jeg ut et stilleben på instagram og fb. Det er alltid med blandede følelser jeg legger ut bilder av malerier der. Dels gjør de seg bedre i virkeligheten og dels er jeg redd for den uinspirerende ikke-responsen. Men har lovet meg selv å bli bedre fordi det faktsik er en må-ting for kunstnere av i dag. Har også lovet meg selv å bli bedre til å oppdatere denne bloggen. Ser at vi har mye besøk på sidene våre og det er hyggelig. Vi får se hva som skjer med askart.se etter hvert. Tror vi kommer til å ha hver vår side nå som Orion har startet OrionArt i Spania. Jeg får vel starte ForfangArt og så får vi se hva som skjer.
Hei og hopp så lenge!

/Ingrid






 
Läs hela inlägget »

Nå har lynet slått ned fra klar himmel! Orion og jeg har en akutt krise som krever pause i samlivet. Det kommer som et sjokk på de fleste som kjenner oss, ikke minst oss selv, fordi vi alltid har hatt det så bra sammen. Krisa har resultert i at Orion flyttet til en leilighet i nærheten og vår minsting har fått to hjem istedenfor ett.
Midt i dette har Orions utstilling åpnet med brask og bram i Sandnes, på galleri G, uten meg. Det ble en fantastisk suksess som jeg fulgte på avstand gjennom barnas fine bilder og flotte artikler på nettet. Livet går videre, selv med 50-års kriser som skaper mørke skyer i et ellers vakkert liv.
Alt er ikke svart og hvitt og i alle konflikter finnes det alltid to sider, minst. Også i vår krise. Ingen skal dømmes. Livet har uante veier, stikkveier og blindeveier. Vi får se hva dette er for slags vei etter hvert.
Malebehovet er større en noensinne og midt i all sorg er jeg takknemlig. Livet har gitt meg verdens beste barn, maleglede og fantastiske venner. Dessuten er jeg lettet over at denne krisa skjer i Spania og ikke i Ask. Her skinner sola ofte og havet gir energi til å klare det meste. Så det löser sig, det gör det alltid...
/Ingrid
Ps. Tar gjerne mot livstips av folk som har kommet seg helskinnet gjennom 50-års kriser uten å behøve å bytte livspartner!


Läs hela inlägget »
Vårbad Vårbad
De nyeste maleriene er nå på vei til Norge sammen med en helt fantastisk Orion-utstilling som åpner den 1. november på Galleri G i Sandnes.
Vi krysser fingrene for at alt kommer helt fram og at det ikke blir noe problem med tollen osv. 

Bildene mine har arbeidstittelen "fargens essens". Det er et  tema som kom til meg her i Spania hvor fargeskalaen er så forskjellig fra den skandinaviske. To av maleriene er inspirert av foto jeg tok i Sverige, en ved Odensjön og ved den vakre brua i Uddevalla. De andre to er spanske motvier fra mitt nye liv her nede. Jeg skildrer motivet i svart hvitt fordi jeg simpleten elsker gråskalaen. Deretter definerer jeg motivets hovdedfarge og maler den på som ett nytt og uavhengig lag. Det gir dybde og for meg en slags klarhet. Gleder meg til å fortsette med dette for jeg storkoser meg i mitt nye atelier hvor den spanske radion durer i bakgrunden og ytterdøra fortsatt kan stå på vidt gap. 

Maleriene er malt i akrylfarge på lerret og er 60 cm x 60 cm store. 
Prisen ligger på ca 8000 kr stykket. 



 
Läs hela inlägget »

Tilbake i Spania. Det er kaldt. Jeg går kveldstur med hunden. Det blåser og jeg hører noe i buskene. Blir redd og går fortere. Krysser gaten for å gå mot ravinen. Det er da bilen kjører mot meg i full fart, siktende. Hjertet slår hardere og fortere. Bilen bråbremser rett ved siden av meg. Det er ingen andre der. Jeg begynner å løpe. Bilen rygger etter meg. Jeg stopper og tar opp telefonen. Ringer Orion som er hjemme. Dette skjer ca 150 m fra huset så han kommer ut og løper mot meg. Bilen blir stående en stund til på tomgang. Jeg krysser gata igjen. Springer mot Orion. Bilen kjører avsted i full fart når den oppfatter min redningsmann. Hele kroppen skjelver. Etter en liten stund bytter sinnet plass med redselen. Jævla skitgubbehelvetet.
Denne dagen var skit på så mange måter. Alle dager kan umulig være like bra. Atelieret mitt er fult av Orions fantastiske grafikk. Tydelig at det snart er utstilling. Mitt maleri venter.
God natt.

Läs hela inlägget »

Gleder meg som et lite barn til å treffe sønnene og vennene mine igjen! Dette er første gangen jeg reiser til Sverige uten å ha et hjem i Ask. Det er en utrolig befrielse! En helg med tid til barn og venner istedenfor hagearbeid og vinterforbredelser. Kan nesten ikke tro det. Legger til et bilde av meg som min fotografglade datter tok av meg på Kastrup. Ser glad ut og er det. Ha en fin dag!

Läs hela inlägget »

Nå begynner bitene til Orions utstilling endelig å falle på plass. Det blir fantastisk bra, tror jeg. Katalogen er på g, transporten er bestilt, store deler av fotograferingen er gjort og flybilettene er i boks. Det beste av alt er at gutta våre kommer på åpningen den 1. november! Gleder meg vilt til å være på Vestlandet med hele familien samlet igjen. Har så mange gode minner fra tiden på galleri Sult da hele gjengen kjørte opp til Stavanger med tilhengeren full av bilder og bilen full av langreisegodterier og eventyrlystne barn. Et av de sterkeste minnene var når vi kjørte hjemover fra Stavanger den 22. juli. Vi hadde solgt bilder som aldri før på glad-mat-festivalen og var helt lykkelige over at vi skulle få slippe pengeangsten en god stund framover. Men telefonen ringte og jeg fikk vite at en nærstående hadde gått bort. Lykkerusen blandet seg med sorg på en merkelig måte. Vi vinket farvel til Stavanger og kjørte mot Oslo. Barna var lykkelige for vi hadde kjøpt nye DS-spill til dem for å feire det gode salget. Da vi nærmet oss Kristiansand fikk jeg sms av min beste venninne som vi var på vei til. Hun skrev "skru på radioen, bombe i Oslo. hold dere borte fra Oslo". Vi tok inn på Noas Ark, hotellet ved dyreparken og fikk sove på madrasser på lekerummet der fordi hotellet var fult. Dagen etter kjørte vi gjennom et gråtende Norge hvor alle flaggene vaiet på halv stang. Utstillingen i Stavanger stengte, hele Norge stengte og all glede forsvant ned i et fortvilet svart hull og vi visste at nasjonen for alltid hadde fått ett dypt sår og at hver og en av oss for alltid skulle huske hvor vi befant oss akkurat den dagen. Sjelden har jeg opplevd at så mange følelser fikk plass i kroppen på en og samme gang.
Nå ble jeg litt satt ut. Hadde ikke tenkt å skrive om dette i det hele tatt og det er vanskelig å komme inn på annet etter å ha berørt en så fryktelig hendelse. Jeg avslutter derfor inlegget i dag med å sende gode tanker til alle dere fine der ute. Vi må ta vare på hverandre!
Som Orion så fint sier det i et av sine bilder:

Läs hela inlägget »

Så mye har skjedd siden sist jeg skrev! Flyttelasset har gått fra Sverige til Spania og hverdagsrytmen begynner å innfinne seg her i syden, en rytme vi nyter veldig av! 

Orions atelier i Torrevieja har blitt fantastisk fint og han har endelig kommet skikkelig i gang med høstens store utstilling på galleri G i Sandnes. Det blir utrolig bra, tror jeg! Utstillingen har fått den passende tittelen "På vinger". Jeg kommer til å følge den tett her på bloggen.

/Ingrid 

 

Läs hela inlägget »

Nå er vi framme i Hillestad etter en fantastisk reise med stopp i Smøgen, båten Strømstad-Sandefjord, biltur til Kjerringvik for å finne ut at vi heller skulle sove på en camping, se fotball-VM på ipad i Brevik for å komme fram i går kveld til Hillestad feriesenter hvor vi får bo i en fantastisk flott hytte med eget badebasseng inne. Vi reiser med en god venn og hennes to barn samt vårt yngste barn og de har det så gøy. Føler meg litt som de i filmen Pip-Larsson når vi kjører tilhengern så langt for å henge opp bildene vi har laget. Og jeg elsker den følelsen. Veien er målet.

Hillestad er en severdighet i seg selv og vi er glade og takknemlige for at vi får oppleve dette. Elsker at vår kunst drar oss til så mange fine steder.

Deler litt bilder herfra så dere får et innblikk i hvordan vi har det. 

Utstillingen åpner på lørdag klokken 12.00 og vi håper mange har mulighet til å ta seg en tur. Velkomne!
 

Läs hela inlägget »
The Entertainer The Entertainer

Endelig har jeg fått lagt inn bilder av de seneste maleriene som jeg malte i Spania her på askart.se! Bildene er pakket inn og er klare til å henges opp i Norge om noen dager.
I kveld kjører vi oppover med tilhenger, barn, hund og telt. Gleder meg til en Norgestur midt i flyttekaoset! Tror til og med været blir fint!

Håper vi ses på Hillestad feriesenter den 30. juni!

 

Läs hela inlägget »
Mitt nye atelier i Spania Mitt nye atelier i Spania

Nå har vi solgt den andre skolen i Sverige! Det føles litt vemodig, men mest veldig spennende og veldig fint! Jeg håper de nye eierne blir like lykkelige der som vår familie har vært i 18 år. Det er et fantastisk sted å la barn vokse opp på!

Selv kommer jeg alltid til å se tilbake på tiden i Ask som en utrolig viktig tid i mitt liv. Det var der jeg fikk se de små barnføttene bli større for hvert år mens vi voksne holdt på med tusen hus- og kunstprosjekt. Det var der jeg møtte fantastiske mennesker som jeg håper jeg alltid kommer til å ha kontakt med og det var der jeg kunne utvikle meg som kunstner slik at jeg kan leve det livet jeg drømmer om i dag. Er utrolig takknemlig for alt det fine vi har med oss fra Ask! Så takk til Ask/Röstånga for herlige år! Vi kommer snart på besøk igjen!

Det nye kapitlet i Spania har allerede begynt og det lover veldig godt! Vi har en del å gjøre før vi har landet helt her nede, men vi er langt over halvveis i prosessen og jeg nyter så av hvert lille steg. Nyter av å lære meg spansk, nyter av vårt nye lille hjem, nyter av palmer, hav og forelskelsen i alt som er nytt. Nyter av at vi bor i et lite mini-Skandinavia der solen er så stor del av hverdagen. Og nyter av mitt helt splitter nye atelier som lå som et mørkt hull under huset når vi kjøpte det. Passer meg perfekt å ha et rom som ingen kan se inn i, hvor jeg kan holde på med akkurat det jeg vil: male, male og male.
Klyper meg i armen for å være helt ærlig!

De første maleriene kommer til å bli med på sommerutstilling i Hillestad galleri som ligger på et feriesenter i Dølemo hvor Orion og jeg stiller ut sammen. Utstillingen åpner den 30. juni og henger hele sommeren så hvis du er i nærheten er du velkommen til åpningen eller til å se utstillingen når vi ikke er. Gleder meg til å ta turen dit for jeg reiser opp med en av mine beste venner, hennes barn og min minsting som slett ikke er særlig liten lengre, og da blir det som en ferietur til gamlelandet! Det blir en del eldre bilder også for nå skal det jo renses i atelierene!

Les mer her: http://hillestad.no/hillestad-galleri/sommerutstilling/

 

Läs hela inlägget »

Man vet aldrig vart ett samtal leder. Idag tog morgonkaffen oss till nytt beslut när det gäller flytten till Spanien. Vi ringde mäklaren (Bjurfors) igen och sade att han fick sälja vår gamla, fina skola i alla fall. Han ville lägga ut den direkt och det känns bra för oss båda. Vi har vägt fördelar och nackdelar och inser att det inte är försvarbart att låta skolan stå tom stora delar av året. Den har gett oss så många vackra minnen, så mycket livskvalité och inte minst har den gett oss lugnet till att kunna skapa. Nu är det dags att andra får ta över! Kolla in annonsen på hemnet eller läs mer om skolan här på vår hemsida.
 

Läs hela inlägget »

Sakte, men sikkert, er vi på vei mot målet. Atelieret begynner å ta form og forhåpentligvis kan jeg flytte inn der om et par uker! Gleder meg som en liten unge. Savner maleriets kraft. 
I ventetiden prøver jeg å få vårt nye hjem ferdig, lære meg spansk og prøver å få en god hverdagsrytme med litt svett litt latter og konsentrasjon hver dag. Det siste er det vanskeligste for tiden. Altfor ofte finner jeg meg selv lese kommentarfeltet i en eller annen avis i mobilen uten å vite hvordan det gikk til. Det er frustrerende for telefonen stjeler tid. Jeg har derfor bestemt meg for å overta kontrollen igjen. Må bestemme meg høyt for hva jeg skal gjøre i telefonen før jeg går inn i den og påminne meg selv om hva det var jeg skulle gjøre. All annen bruk er waste of time og det vil jeg slutte med! Har altfor mange ting jeg vil gjøre til å kunne tillate søpletid på en telefon!

Siden sist jeg skrev har vi hatt besøk av våre fantastiske sønner! Og lykken var stor da de viste stor entusiasme over vårt nye hjem. Det betyr at de sannsynligvis vil komme hit ofte <3.
Samme dag de reiste kom to av mine beste venner hit. Jeg elsker at de kommer og blir en stund. Kan ikke tenke meg noe bedre enn nattlige samtaler med te eller vin og stearinltys ute på verandaen, samtaler som aldri tar slutt og som fortsetter neste dag og neste dag. Klyper meg i armen når vi tar en lang frokost og jeg må sette på "fin frokost" av Lillebjørn Nilsen. Klyper meg i armen når vi springer langs Middelhavet og gjør yoga på soltaket. Venner og nærme familemedlemmer er det fineste jeg har og det gjør meg ekstra glad når de kommer hit til vårt nye liv i Spania. Det man frykter når man pakker veskene og drar er å miste noen av dem. Derfor betyr det ekstra mye å få besøk eller gode samtaler i ulike chatrom. 

Vår lille hund Ralf, som vi deler med en familie i Sverige, kom med flyet og nå skal han bli her fram til sommeren. Han er en fantstisk liten gledesspreder, men i går fikk han skikkelig juling av en stor golden retriver. Det var forferdelig å se vår lille Ralf sveve i kjeften på en diger hund som filleristet ham. Vi skrek og dro og til slutt slapp han taket. Ralf fikk to dype kutt i skuldrene og skrek i flere minutter etterpå. Jeg tok ham med til dyrelgen som tok røntgenbilder og sydde ham. Heldigvis var det ingen brukne ben eller hull på lungene så alt kommer til å bli bra igjen. Forhåpentligvis blir han litt mer forsiktig i forhold til andre hunder etter dette!

Nå skal jeg ta en kopp kaffe på terrassen med blyant og blokk og se hva som skjer. Ha en fin dag :)


 

Läs hela inlägget »
Jeg gikk opp en trapp. Det var i huset til bestemor. Trappen var forbudt område for barn. Bare leieboern fikk gå i den. Den var grå. Jeg gikk likevel opp og oppdaget fremmede rom. På natten drømte jeg om disse og den drømmen har forfulgt meg gjennom livet, både i form av drøm og i form av virkelighet. 

I huset vårt i Frankrike kjentes det ut som om drømmen var sann da vi bygget oss atelier i den gamle låven. Det var rom på rom fylt med gammel historie og nye muligheter. I de gamle skolene i Sverige hadde vi også tilgang til rom etter rom. Store rom som ropte på forandring.
Det var spesielle hus med både hemmelige og kjente rom.

Når vi flyttet til Spania tenkte jeg at min tid med hemmelige rom var forbi, at vi skulle bo i et helt vanlig rekkehus der man vet hva man har. Men ikke! For hør på denne merkelige historien som vi er midt inne i:

Da vi hadde skrevet på kontrakten til rekkehuset og fått nøklene reiste vi direkte dit. Der sto vår hyggelige nye nabo på andre siden av gjerdet. Etter en stund fortalte han om et stort hull under huset. Jeg forsto ikke helt hva han mente så han inviterte meg inn til seg. Huset var helt likt vårt. Under trappen på vei til andre etasje er det en dør til et bittelite lagerrom. Han åpnet den og viste meg at han hadde laget ei trapp ned til en kjeller. Merkelig tenkte jeg og trodde at jeg skulle få se en knøttliten vinkjeller eller noe i den stilen. Vel nede viser det seg at det er et gigantisk rom under hele huset. "Et sånt rom har dokker au under huset", sa han. Jeg kunne ikke tro det jeg så. Jeg fortalte det til Orion som ristet på hodet og heller ikke kunne forstå hva jeg snakket om og som også fikk gå inn til naboen for å forstå.. Vel tilbake i vårt hus åpnet vi ventilen og stakk ned et meterbånd i hullet og forsto at vi har et hull under huset som er over tre meter høyt! Huset vi bor i er altså bygd opp på peler 3-4 meter opp i lufta!! Vi ba så en byggherre se på det. Han sa at han aldri hadde sett noe lignende i hele sitt liv. Det er fantastisk, sa han.! Han sa at det bare er å lage ei trapp och sette inn vinduer  og deretter har dere et rom på nesten 80 m2 til! Jeg har lenge lett etter et atelier nærme huset, men hadde altså ikke peiling på at det fantes et rett under oss. Så nå er det full aktivitet der borte og snart, om ca 2-3 uker har jeg et fantastisk arbeidsrom som er større enn det jeg hadde i Ask! Klyper meg i armen og er så takknemlig at jeg vanskelig kan beskrive det i ord. Dessuten har Orion også funnet et drømmeatelier mitt inne i Torrevieja som jeg tror er helt perfekt for ham! Så snart er vi i gang igjen og det gleder vi oss til! 
Läs hela inlägget »
Vårt sp(art)anske kjøkken Vårt sp(art)anske kjøkken

Klyper meg i armen når jeg våkner her i Spania og plutselig forstår at vi er her og at vår drøm har blitt virkelighet. Nå har vi funnet et perfekt atelier til Orion mitt i Torrevieja og snart er huset vårt klart til innflyttning! Ser kanskje ikke slik ut på bildet av kjøkkenet vårt som jeg tok for et par dager siden, men jeg skal si deg at det går unna her! Målet er å bli ferdig før guttene kommer den 30. mars!
Med språket går det også framover! Lærer nye spanske ord hver eneste dag og begynner å forstå en del. Alt restaureringsarbeid i huset går på ren spansk og fram til nå har vi ikke misforstått hverandre en eneste gang! Elsker å lære meg nytt språk! Og her kan jeg bruke alle språkene jeg kan hulter til bulter: norsk, svensk, engelsk, litt tysk, nederlansk(flamsk), litt fransk og nå en hel del spansk! I morgen skal vi undersøke hvordan vi får flyttet ned firmaet og hva som må gjøres for å få alt på plass på beste måte. Veien tilbake til Ask blir lengre og lengre for hver dag som går så vi er inne på at vi kanskje skal selge det andre huset i Ask til sommeren likevel. Så om du vet om noen som vil kjøpe en fantastisk gammel skole på landet i Skåne så er det bare å ta kontakt! 

 

Läs hela inlägget »
I går hadde jeg en magisk dag i atelieret i Sverige. En god venn fylte kjøkkenet med musikk og god enerig. Selv hoppet jeg inn maleriet på en måte som det var lenge siden jeg gjorde. Jeg møtte det velkjente ansiktet til Ahnikee, min fine fine venn som så brått gikk bort for snart fem år siden. Sorgen og savnet har gjort det vanskelig for meg å male henne etter hennes død. Alle bildene bortsett fra ett lagde jeg mens hun fortsatt var lys levende. De kom til når jeg savnet henne fordi vi bodde langt fra hverandre til tider. Jeg gledet meg til å vise henne dem, til å diskutere med henne fordi hennes perspektiv var helt andre enn mine egne. Hun var kunsthistoriker og jobbet med kunst fra den teoretiske siden. I min tale til henne på begravelsen sa jeg at jeg aldri kommer til å male henne igjen fordi hun ikke skulle kunne diskutere bildet med meg nå som hun er død, men nå har jeg gjort det og det var en sterk opplevelse. Hennes ansikte begynner å bli fjernt for meg selvom det fortsatt er tydelig. Min samtale med henne har blitt en indre monolog og jeg har lært meg å leve et godt liv uten henne med savnet side om side.
Läs hela inlägget »

Er i Sverige hos mine fantastiske sønner. Fikk en mail med påminnelse om at vi har en utstilling på Hillestad galleri til sommeren og kjente for første gang på ganske lenge en pirrende kløe i fingrene etter å male. Men de behøver bilder og tekst til invitasjonen allerde nå! Noen ganger går tiden bare for fort. Det har vært så lenge til denne fristen og plutselig så er den bare her uten at jeg har rukket å gjøre det jeg vil. Å flytte på seg har vært en større prosess enn jeg hadde regnet med. Trodde jeg kunne jobbe overalt, men har fortsatt ikke kommet skikkelig i gang i Spania for det skjer så mye hele tiden. Blant annet har jeg hatt ett filmprosjekt med barna på Skandinaviska skolan i Spania som gav meg nye lyster og tanker. Så morsomt og inspirerende å jobbe med barn!
Men nå skal jeg sette sammen en tekst og bilder til galleri Hillestad og begynne å forberede sommerens utstilling der. De vil har mest grafikk så da blir det hovedvekt på Orion, den store grafikeren av oss. Hans grafikk er bare så bra! Lurer litt på hvor grafikeren i meg selv befinner seg, men håper å kunne lokke den fram i løpet av våren i Spania når vi har fått bosatt oss i nytt hjem. Ellers blir det malerier! 




 

Läs hela inlägget »
Så er vi der igjen! Bokføring, bläääh uhu. Har gått over til digital bokføring og angrer bittert. Det tar enda lengre tid, er totalt uoversiktelig og jeg gjør feil på feil som jeg ikke kan rette til uten å måtte få ett nytt annuleringsnummer. Hater følelsen av at jeg bare gjør feil hele tiden. Nå er det den 19. året jeg gjør dette så jeg burde ha lært meg, men det har jeg ikke. Det er like kaotisk hvert eneste år og i år er det enda værre enn vanlig fordi vi bor i to land og selger våre bilder over landegrensene. Nettomsettningen er i alle fall imponernede, men det gir opphav til skatteangst fordi jeg er redd vi ikke har skattet nok selvom skatten er vår aller største uitgift hvert eneste år. Og det kjipe er at jeg ikke finner alle kvitteringer. Mailen vår har radert seg selv så alle mail som jeg har fått med kvitteringer er borte. Hardisken min ble også radert der all tidligere jobb med bokføringen lå. Trodde at det ble spart i min sky, men ikke. Og alle leting hit og dit etter kvitteringer og fakturaer tar så mye tid at jeg nesten spyr. Og aldri blir man fornøyd med seg selv fordi jeg ser at jeg gjør noe feil ettersom siffrene aldri stemmer. Men en ting skal skattemyndigheten vite: JEG GJØR SÅ GODT JEG KAN!! Det er bare det at allle konteringer osv er for komplisert! Og ja, jeg har en bokfører som kommer til å rette opp alle feilene jeg gjør etter at jeg samlet sammen og lastet opp alt.

Noen ganger ønsker jeg at jeg hadde en 9-16 jobb med vanlig lønn og fritid når arbeidsdagen er slutt. Jeg kanskje skal bytte bane. Man kanskje får malt mer da!

 
Läs hela inlägget »
Tystnaden Tystnaden

11 nya likes på Instagram och en ny follower som kallar sig "sannoman". Jag kollade hennes profil och kände direkt igen henne. Sekunder senare fick jag en mycket stark konstupplevelse som jag gick igång på. Jag känner till "Sannomans" historia efter en konstig tid i mitt eget hem där vi försökte skapa en arbetsplats till henne i våra egna ateljeér. Efter någa månader förstod vi att det inte skulle kunne bli så eftersom "Sannoman" själv är en stor konstär som har så starka berättelser inom sig att hon inte borde göra annat än sin egen konst. Hennes sorg flyttade även in i mig ett tag och jag försökte föreviga lilla Elvins vakra ansikte med penslarna utan att lyckas. Det var som att han inte ville bli avmålad. Fotografierna på honom stannade kvar i min atelje länge tills en dag då hon hämtade dem. Sedan sågs vi aldrig mera fast vi bara bodde 5 km från varandra i flera år. 
Att nu få uppleva hennes starka texter i kombination med bild på Instagram väcker så många tanker i mig, precis så som god konst alltid gör. Den väcker frågor om alla mina egna hämningar. Varför är jag så fruktansvärt sparsam i mina berättelser? Varför delar jag knappt något på varken instagram eller facebook eller här, jag som valde min livsbana pga mitt uttrycksbehov! Det är som om jag har fångat mig själv i tystnaden och inte längre klarar av att dela. "Sannoman" påminde mig om detta tysta fängelset och hur jag måste försöka ta mig ur det. Hon påminde mig om hur viktigt det är att konsten vågar vara naken, vara ärlig, vara sårbar och även konfronterande om det behövs. Påminde mig om att det ibland är skönt att låta tårarna rinna fritt, att det är ok att dela personliga tragedier och arbeta med dessa konstnärligt. För första gång fattar jag vilket fantastiskt medium instagram kan vara och blir enormt inspirerad till att prova lätta på alla dessa lager av tyst sorg, ilska och vemod. Att använda instagram som själva konsten, att måla med det. Vet inte om jag kan det ännu. Vet inte om jag ens vågar. Men jag skulle vilja.
Är iallafall tacksam att det finns konstnärer som "Sannoman" som öppnar dörrar till hemliga rum i min telefon. Tack och kram <3
 

Läs hela inlägget »
Nå har stampen fått nye eiere og vi ønsker dem velkommen og håper de får like mange fantastisk bad og stunder som vi selv har hatt i mange år! Nå har stampen fått nye eiere og vi ønsker dem velkommen og håper de får like mange fantastisk bad og stunder som vi selv har hatt i mange år!

Det var lenge siden jeg fant tid og lyst til å skrive. Siden sist jeg skrev har mye hendt. Vi har solgt den gamle skolen med festsalen i til en fantastisk fin familie som er full av spennende planer. Kunne ikke ønske oss bedre kjøpere og gleder oss over å ha fått så fine naboer! For naboer blir vi ettersom vi samtidig bestemte oss for å beholde skolen som har vært vår arbeidsplass og hjem de siste 18 årene. I Spania har vi ikke hatt skikkelige atelieer og har derfor ikke kunnet jobbe på som vi pleier. Vi var derfor nesten på vei til å sette Spaniadrømmen på vent for å reise tilbake til Sverige. Skolene ble informert og vi sa opp leiekontrakten til huset i Spania. Men like før juleavslutningen fikk vi kalde føtter og alle tre kjente at vi virkelig vil gi Spaniadrømmen en skikkelig sjanse. Så vi gikk tilbake til skolen og spurte om det var mulig å få tilbake plassen, hvilket det var! Dagen etter gikk vi til Elite, de vi leier hos, og bad om å få se på et hus vi hadde sett på nettet. Megler anbefalte et annet hus og vips hadde vi betalt håndpenning og reservert et lite rekkehus med utsikt ned til havet, gangavstand til skolen, resturanter, butikker og med ravinen som nærmeste nabo! Vi må rive ut kjøkkenet, men bortsett fra det ser huset helt ok ut. Og for første gang i mitt liv blir jeg eier av et apelsintre! Gleder meg som et lite barn til å flytte inn. Spania blir mitt femte hjemland! 
Vi kommer til å leie minst et atelieer i nærheten, men for første gang i vårt 25- årige samliv planlegger vi å ha arbeidsplassene våre på forskjellige steder for å se hvordan det er å ikke jobbe så tett på hverandre. Tror at jeg begynner å jobbe hjemme den første tiden og skaper meg et atelieer på terrassen, men er åpen for alle muligheter. Har lyst til å skrive mer og håper jeg etterhvert klarer å få resultater den veien. Har alltid skrevet mye, men det blir bare jeg som leser det og ingenting blir noensinne ferdige resultater. Vet ikke hvor mange innledninger til bøker jeg har skrevet og tenkt ut uten å komme meg videre! Men tror det handler om struktur. Den siste tiden har jeg satt av en time til yoga hver eneste dag, noe som har gjort meg utrolig godt. Tror at det er den måten jeg skal bestemme over min hverdag, også i Spania. Rutiner, gode rutiner er faktisk guld verdt!
Er uansett lykkelig over at vi nå begynner å lande i spennende løsninger hvor vi har bena i forskjellige land. Jeg og Lova reiser tilbake til Spania på tirsdag og vi gleder oss til å se sola igjen, til å lære oss et nytt språk igjen og til å møte nye venner og bekjente.

Håper alle har hatt en fin start på 2018 og ønsker dere alle en god fortsettelse. 2018 kan bli magisk og helt fantastisk, tror jeg!!

/Ingrid


 

Läs hela inlägget »