no-Karibu = Velkommen

19.03.2015

Det er en ting jeg ikke forstår og aldri har forstått. Det er rasisme eller tanken om at mennesker har ulik verdi. I dag fortalte min 16-åring om en hendelse han opplevde da han skulle handle i butikken. Det satt en tiggende kvinne utenfor og en eldre dame spyttet ut av seg følgende: Du sitter i vegen, din jævla utlending. Min sønn ble sjokkert og reagerte direkte. Etter en opprørende diskusjon om hvordan man bør oppføre seg mot sine medmennesker, gav han den slanten han hadde i lomma til den tiggende kvinnen. Er så glad han reagerte, men så lei for at dette er en hverdagssene i den lille kommunen vi bor i.
Det er så smertesomt pinlig at rasismen eksisterer. Å sparke på folk som har det vanskelig, er rett og slett så lavmålt at jeg ikke har ord. Det er mangel på utdannelse, på oppførsel og på empati. At rasismen får vokse og bli romsren i Europa, er så forferdelig at jeg savner ord.
Tankene flyr til våre fantastiske reiser til Tanzania og Senegal der vi fikk møte så mange åpne, hyggelige og hjelpsomme mennesker som virkelig kan kunsten å snakke med hverandre. Et av de første ordene jeg lærte meg på Swahili var karibu som betyr velkommen. Tenk om velkommen var det ordet man fikk lære seg først på svensk eller norsk. Så hyggelig det skulle ha vært! Å ha venner fra hele verden, er noe av det fineste man kan ha. Men som Orion påpeker i et av sine bilder: Hur skall man få nya vänner om man är främlingsfientlig?
Så Orion, du får bildeplassen i bloggen min i dag :)
/Ingrid