no-Takk Østlandet for denne gangen!

11.05.2016

Noen ganger klaffer alt.
Har akkurat kommet hjem fra en tur til Norge som jeg kommer til å leve lenge på! Så inspirernde:)
På kort varsel kjørte vi opp bilder. Når det er mange bilder som skal oppover er det bedre å kjøre selv enn å sende dem fordi tollerne ofte ikke kan jobben sin. Bildene blir derfor som regel sittende fast og våre kjære kunder får feilaktige krav i posten. Veldig mye unødvendig jobb for alle involverte parter, men nok om det!

I tilhengeren hadde vi med et maleri som heter "Red City" som vi hadde gleden av å få levere rett på døra! Alltid spennende å se hvor bildene havner, særlig de største. "Red City" har aldri vært vist på utstilling, bare på nettet og derfor var jeg litt ekstra spent på hvordan det skulle bli. Men vi ble heldigvis fornøyde alle sammen!

"Red City" på plass Foto: Lillian Jansen
"Red City" på plass Foto: Lillian Jansen

Noe av det aller beste jeg vet er å sitte i bilen sammen med Orion på en motorvei og prate om alt og ingenting. Da fosser ideene, planene smides og livet er som friheten selv. I bilen hadde vi med ny grafikk av Orion som har fått superbra respons. Vår agent stilte opp og tok imot bildene selvom det var søndag og på veldig kort varsel. Hva skulle vi ha gjort uten henne?! Siden sist har hun flyttet inn i nye lokaler som egner seg veldig godt til formidlingen, så det var ekstra hyggelig å komme innom. Takk, Gry!

Gry og Orion i nytt lokale
Gry og Orion i nytt lokale

I tillegg til bildeleveranser og møter med fantastiske mennesker jeg er glad i (you know who you are), rakk vi å se flotte utstillinger på både Astrup Fearnley kunstmuseum (Matthew Barney,- fantastisk) og Kunstverket (Inger Sitter- også fantastisk) og jeg anbefaler begge to på det varmeste.

Fra Matthew Barneys utstilling på Astrup Fearnley museet
Fra Matthew Barneys utstilling på Astrup Fearnley museet

Fra samlingen er det som vanlig Polke og Kiefers bilder som inspirerer meg på sine helt egne måter. Det er som om bildene snakker til meg langt nede i magen og gir meg noe jeg ikke klarer å beskrive med ord. Tror de berører min egen skaperkraft. I alle fall trigger de igang noe i magen som gjør at jeg får veldig lyst til å male. Det er det heldigvis mange verk som gjør.

En som rørte litt ekstra denne gangen hang ikke på noe museum, men sto og tegnet på store vegger mellom Aker Brygge og Rådhuset. Han heter Shwan Dler Qaradaki og formidler viktige ting gjennom kunsten sin. Tommelen opp for hele prosjektet som åpner i begynnelsen av juni! Ta en titt på hans hjemmeside hvis du er nysgjerrig: https://www.qaradaki.com

Swan Dier Qaradaki i orange
Swan Dier Qaradaki i orange

Noe kunst berører meg ikke på andre måter enn at jeg blir imponert over at de har havnet på et fashionabelt visningssted till tross for at de er dårlige i mine øyne. Jeg har sluttet å bruke så mye tid på dem. All kunst er ikke bra kunst og må heller ikke være det. Fordelen med et dårlig verk som vises er at det ofte følger med et helt orkester som løfter det opp til nye høyder :) Og det i seg selv er inspirerende til å bli frier og mindre kritisk.
Så takk Oslo for denne gang! Håper vi snart er tilbake!