Nye høyder

02.11.2020
"Nye høyder" 2mx 2m oil on canvas
"Nye høyder" 2mx 2m oil on canvas

Neste bilde ut er "Nye høyder" som er et av mine favoritt-motiv og nå skal dere få høre bakgrunnen: 

Vi, Orion og jeg, hadde akkurat avsluttet studiene våre på kunstakademiet og var på vei til et eller annet sted i verden. Hvor var uklart, men vi drømte om Frankrike. Orions ene søster bodde i utlandet, men hadde hus i Hjärup i Skåne (Sverige). Et veldig fint og tomt hus, perfekt for ny-eksaminerte kunstnere. Vi gikk all-in som vanlig og gjorde raskt om hele huset til en spennende utstilling, kanskje en av de beste vi har laget gjennom tidene.  Hvert rom fikk sin egen installasjon som var i dialog med rommet og utstillingen var åpen 24 timer i døgnet. På komfyren i kjøkkenet plasserte vi en stor gjennomsiktig kjele i glass med en liten levende gullfisk i.  I badekaret var det også gullfisker som svømte rundt. Vi ville utfordre publikum i deres valg om å la fiskene leve eller ikke. Dette var i 1996, altså langt før Marco Evaristti ble kjent for sine gullfisker som svømte rundt en mixer i 2000 med samme ide. Jeg tror det er mulig at han hadde hørt om våre gullfisker gjennom Anders Tornberg (1937-1997) som  var innom utstillingen. Han var en høyt respektert gallerist på den tiden og vi var i fyr og flamme etter hans besøk fordi han gav uttrykk for å virkelig like den. For oss kunne det bety en inngangsbillett til den svenske kunstscenen på den tiden. Dessverre døde han kort etter og vi fikk aldri til det samarbeidet vi plutselig hadde øynet ett håp om. 

I badstua hadde vi en dia-bilde-visning fra små rampestreker vi hadde gjort i Lund. Et husker jeg fortsatt: Orion er på bildet hvor han har en lapp med bokstaven N i hånda som han holder foran ett T i velkomst-skiltet på vei inn mot byen der det står:  Velkommen till Lund, den lilla storstaden (snorstaden, hahaha).  Ung, men spenstig humor. 

I ett soverom hadde vi satt en TV opp og ned i en verden full av planter som speilet seg i folie. Tolkningene var mange. For oss handlet det om hvor viktig vinklingen er. Dette verket er like aktuelt i dag som den gang.

I stua hang det malerier fra våre eksamens-utstillinger. Store bilder fulle av ideer og material. Noen veldig små bilder  hengte vi så høyt opp at man måtte klatre på en stige for å se det. Vi tenkte ikke på sikkerhet eller at vi kanskje burde ha en forsikring dersom noen skulle skade seg på den tiden.  Alle ideer var bare "Yes, det gjør vi"! Så stigen stod der og barn og voksne som ville se de små bildene som hang under det fire meter høye taket måtte klatre.  Ei lita jente i rød kjole våget seg på lengst opp på stigen nære bildene. Det er fra dette øyeblikket ideen til "Nye høyder" ble født.  For meg har bildet blitt viktig for det er en symbolikk i det som handler om framtiden og alt vi må våge.  Jeg kan hente styrken i det og gå ut av min egen komfortsone. Lerretet var 2mx2m, ett favoritt-format på den tiden. Jeg elsker fortsatt å male stort, men gjør det ikke like ofte. 

Noen år senere gjorde jeg en litografi hos Fredriksen grafikk på samme tema. Og i dag har altså laget en DGA (digital graphic art) med hjelp av iPad og en fantastisk printer som skriver ut med ekte pigment.  

Jeg skall grave etter gamle bilder fra utstillingen i Hjärup og legge dem ut her.  Det er fantastisk gøy å grave i gamle minner gjennom å tegne/male maleriene mine på nytt. Det er som å tørke støv! Plutselig begynner ting som har ligget lenge å våkne til liv igjen og jeg lærer meg masse om både meg selv og om kunsten og i ulike faser. Jeg tenker bestemt at jeg skal plukke opp en hel del av det jeg hadde som ung kunstner. Da var det få kompromisser og ingen å ta hensyn til på samme måte som etter jeg stiftet familie og føyet meg inn i samfunnets alle hemninger.  En idé kom til hodet og den fikk komme ut nesten alltid. Sånn skal det bli igjen. Alle hemninger skal bort igjen.  Vi er på god vei og snart når vi nye høyder, høyder som jeg alltid har drømt om. 


Ha en fin dag!


/Ingrid