Wanås <3

Å komme til Wanåsparken er for meg som å komme hjem. Jeg kan gå der i timesvis og bare nyte av alle kloke, absurde, fantasieggende, stygge og vakre verk. Kjenner sterk gjensynsglede når jeg opplever ulike verk som f.eks lydinstallasjonen "Jag tänker på mig själv" av Marianne Lindberg De Geer som består av ulike rop etter mamma. Ropene høres fra forskjellige steder og forvirrer mitt mammahjerte, men også mitt barnehjerte. Det er så enkelt, men så utrolig sterkt.
Definisjonen av kunst blir så tydelig når jeg går rundt i parken og reflekterer: en person definerer seg som kunstner, peker ut noe som kunst og vips har du kunst. Ingen kan komme å bestemme noe annet fordi man gjennom å nekte automatisk blir en del av kunstverkets historie. Kunsten får større betydelse for flere når den tas inn i fine kunstrom og viktige personer skriver om den, forteller om den, eller på annen måte gir den oppmerksomhet.
På veien hjem fra Wanås testet jeg ut å definere alt jeg så som mulige kunstobjekt. Utrolig spennende, utfordrende og gøyal måte å se verden på! Man kan ta hva som helst og gi det en ny betydelse ved å definere det som kunst. Det er en herlig og befriende forståelse av hele kunstbegrepet som også definerer min rolle som kunstner. Duchamp definerte det for 100 år siden og veldig mange kunstnere har testet ut definisjonen i praksis gjennom f.eks å stille ut søplebøtter (Arman med flere) som de definerer som kunst. Og kunstscenen har sagt ja takk så mange ganger at den nesten har skremt bort sitt publikum. Men det er som sagt befriende og gir meg en sterk skapertrang, skaperglede og enorm takknemlighet for at steder som Wanås er tilgjenglige for kunsten og alt den gir.
Så inspirerende!
(Bare synd at IAA, KRO eller NBK- kortene ikke gjelder i år! 130 kr per per for å komme inn!)
Link til Wanås:
https://www.wanas.se/svenska/Hem.aspx